Kap. 6. Om hvorledes ledingsgjerden
er skipet.

1. Nu skal alle mænd i vor by gjøre leding efter ligning; men naar leding er utbudt, skal folk utrede sin del efter gaardenes størrelse og efter formuen. Men den leding som gjøres av gaardene frelser gaardsleien for eieren. De skal være skyldige at ta mot ledingen, som kongen eller hans ombudsmand opnævner. 2. Nu skal i halv almenning utredes 5 veiede penninge av hver mark, baade av gaardsleier (1) og handelsvarer. Kongen skal ta 40 mark (2) derav, men bymændene det som mer er. Men utlændinger som eier gaarder i vor by eller leier 12 maaneders leie, de skal være like med bymændene i alle utbud. Men alle andre utlændinger som sitter her om vintrene, de skal utrede 5 veiede penninge av hver mark i halv almenning, og eier kongen hele den leding. 3. Nu unddrar en mand sig leding eller ligning og løper kjøpstædene imellem, eller mellem skibredene, fjerdingene eller fylkene, og gjør hverken her eller der, da gjøre han leding senere, og er saket ledingsfald seks øre sølv til kongen. Hver som gjør sig trodsig og er før til at gjøre leding og er søkt dertil og vil ikke, og løper unda søksmaalet og gjør ikke leding nogensteds i tre aar, han skal da betale fuld leding senere, og er saket fem mark sølv til kongen (3).

Kap. 8. Om byavgift og hvad der skal
betales og sekter.

Hvad byavgift angaar, da skal der betales en ørtug (4) veiet i byavgift, og den skal erlægges 14 nætter før (var: efter) Petersmesse (5) om man vil undgaa straf. Men byavgift skal betales av alle haandverkere (6), kræmmere, møllere, skomakere, garvere, slagtere, ølkoner, mjødkoner, kammakere, vævere og alle de folk, baade koner og karmænd, som driver smaahandel hvad enten de har sit kram i boder eller paa gaten. Men om en mand farer bort uten at ha betalt byavgiften, da er han saket en mark sølv til kongen, uten nogen betaler for ham i rette tid; da skal den mand ha den mark av ham i bot, men ikke kongen, naar han kommer tilbake. Hver læregut skal betale halv byavgift det første aar. Saueskrotter skal man hugge i to eller i fire deler og betale i byavgift, men om man hugger dem i mindre stykker, bøte en veiet øre atpaa (7). 

Kap. 1 7. Om nogen handler med ransmænd.

Nu drar de, som har herjet, langs landet og man kjøper av dem nogen ting, da skal den ha det gods, som for eiet og møter frem med 2 mands vidne. Men den som kjøpte av vikingene, bøte 1 mark sølv til kongen, om han visste det. Men om han ikke kan føre vidner mot den, som har kjøpt (ranet) gods, da skal han stevne ham til tings; da skal tingmændene tildømme ham godset eller lyrittered isteden (8).

Kap. 16. Hvilke mænd skal gaa til bymøte

1. Ingen mand skal blaase til bymøte om nættene, uten naar ild er løs eller hær farer mot byen. Om dagen kan man blaase til møte naar man vil. Men om ild blir løs eller hær kommer, løpe hver (til), som hører horn eller klokke; eller bøte en mark sølv til kongen. 2. Men til de andre bymøter er ingen skyldig at fare uten de husfaste mænd, og likesaa til de husfaste mænds stevne; saket en øre sølv den som ikke farer straks han hører hornet. Men de er husfaste som eier gaarder eller leier gaarder med halvaars- eller aarsleie, en hel eller halv eller fjerdedels (gaard), og leier ut til andre med sig. 3. Ikke skal man taksætte nogen efter at det har ringet til aftensang, uten naar han er i færd med at reise bort, og dog ikke senere end at han faar tid til at føre tak. Han skal ha vidner paa at han for saa hurtig han kunde, om gjaldkeren tviler. Sol skal om sommeren raade for takførslene, men dagslys om vinteren (9). 
 

Noter:
1. Se herom nærmere A. Taranger Besiddelsesret s. 8 flg. Maurer, Vorlesungen über Altnord, Rechtsgeschichte I 273 f. Edv. Bull, Leding s. 73 ff.
2. Endnu i 1562 var byledingen i Bergen 40 norske mark om aaret, "oc same leding vdgick aff borgerne oc vdaff husene", se DN. XIII no. 722 (s. 814). Men borgerne ansøker kongen om husledingens nedsættelse, da "mer end VII (700) par huse er affbrentt". Ifølge lagmændenes rettebot av 1557 art. 12 skulde ledingen i Bergen "gjøres eftersom byloven vidner" (Paus, Forordn. 319. I Tronhjem utgjorde ledingsskatten 1548 44, 5 mark 7, 5 skill. Se A. Bugge og Fr. Scheel, Liste over dem som betalte leding i Trondhjems by i aaret 1548 s. VI  ff. (Trondhjems Videnskapsselskaps skr. 1916 no. 5). 
3. Jfr. L. III 6.  § 2 er helt forskjellig fra § 2 i L.
4. Et Nidaroshaandskrift fra 16. aarh. forklarer, at "enn ørtug" er lik "halff anndenn skiellinng".
5. 29. juni.
6. "smiðir" egentlig bare haandverkere som arbeider i jern, træ eller metal.
7. Jfr. Bj. 136.
8. Kilde: G. 314 (s. 104).
9. §I, jfr. Bj. 25. §2 i. f., jfr. L. VII 57-4 og 47-5.

Magnus Lagabøters bylov, oversatt: K. Robberstad, Kristiania 1923, s. 12-14, 17, 48.