Bokstaver som går både høyt og lavt

Noen bokstaver har som særpreg at de både stikker opp over de lave bokstavene og går ned under linjen.

• h  ls  s  f

h og ls	s	f

Vær oppmerksom på at h og bokstavkombinasjonen ls kan være helt identiske.

Forskjellen mellom h og s er gjerne at h har en liten knekk på midten, i tillegg til at s ofte er skrevet litt slankere og rankere enn h.  Men det er ikke alltid at denne forskjellen blir synlig:  s blir gjerne skrevet med noe større løkker og mer skrått, h skrives gjerne uten knekken på midten.

Vær oppmerksom på at s kan skrives med flere alternative hovedformer:  Se i alfabetet. For å skape en stilistisk variasjon er det vanlig å bruke flere varianter av s i samme ord.

Vær oppmerksom på at en variant av s er en lav bokstav, som kan forveksles med andre små, runde bokstaver (se alfabetet).

Det kan noen ganger være vanskelig å avgjøre om vi skal lese enkel eller dobbel s.  Det gjelder særlig ved bruk av såkalt tysk ”s”:

De dokumentene som brukes i dette kurset viser at skriverne ikke har en felles oppfatning av dette.  I noen tilfeller viser andre ord i en skrivers tekst at han bruker såkalt tysk ”s” som dobbel ”s”.  Hos andre skrivere viser sammenhengen at han bruker bokstaven som enkel s.  Dette problemet må ofte løses konkret i det enkelte tilfellet.

For f er her valgt til illustrasjon en hovedform som kun har en enkel strek under linjen. Vær oppmerksom på at en annen hovedform har løkke både over og under linjen.  Bokstaven blir da svært lik s og h.  Men tverrstreken midt på bokstaven vil oftest avsløre en f.