Morten forteller:

Når me blei førd ombord i båtane, sto det jo og opplaina tyskera heile veien, frå ungdomshuset og ned den veien her og bort gjennom her alle veie, med fire-fem meter mellom kver. Dei skulle passa på, eg trur ikkje dei hadde våpna på seg då, dei sette dei i en sånn krakk, sentralt sånn at de skulle komme til de, men de stod ikkje med våpnene med, når desse ungane og kånene, ned i båtane, men då var der ei(...) som idet ho går forbi utedoen som hørte til huset vårt, idet ho går forbi, så ser ho sitt snitt til å snike seg ut av rekkjo og inn på do. Og der sitt ho pal til det blir stillt. Og det er faktisk, ifrå mer blir arresterte og til vi havna på Sandviken eller Storetveit, så er ho den einaste som klarer å stikka seg vekk under denne transporten, ei gammel kona på over 80 år. Ho hadde ikkje vore ute av huset sitt på årevis. Utpå natta ein gong, så, når da blei stillt rundt henne,, så begynna ho å gå, rundt heile vågen, tok utmarka fatt og havna inne i Asphaugen, der kom ho til folk, fikk gjort seg kjent, ho var oppegåande mentalt, men ho var skrøpeleg både til beins og elles i kroppen, og dei tok vare på ho, førde ho til slektningane som der borte bur på Lerøy og der blir ho verandes resten av krigen. Ho overlever det og kom tilbake til huset sitt etter krigen, ho blir her eit års tid før ho dør av alderdomssvakhet. Ho var den einaste som klarte å stikka seg vekk. Me andre ble førde til Storetveit.

Oppgaver:

1. Hvem lurte seg unna?
2. Hvordan skjedde det?