Et emne som dette, Barn fra Telavåg under andre verdenskrig, er ment å være et lærer/datastyrt prosjektarbeid i samfunnsfag for elever i 9. klasse i ungdomsskolen.

Hovedmålsettingen med dette prosjektet er at ungdom skal lære om hvordan krig oppleves for barn og unge. Undervisningsopplegget kan brukes i to omganger eller på to ulike vis. Den ene måten er å bruke dette for å skaffe elever og voksne konkret informasjon om krigen. Dette gjelder blant annet Englandsfarten, rasjoneringen og krigsforløpet i Telavåg som utgangspunkt for mer generell informasjon om krigen. Den andre måten å bruke opplegget på, er å se på hvordan krig virket på unger. Disse to arbeidsmåtene kan med fordel kombineres for å få størst utbytte.

Hvorfor skal vi arbeide med krigen som tema? Studier om det som skjedde i Telavåg og ellers i Norge under krigen kan hjelpe oss til å forstå krig som foregår andre steder i dag. Om bruk av dette opplegget kan bidra til å øke denne forståelsen, da er min målsetting oppfylt.

I den nye læreplanen, heretter forkortet til L 97, finner en begrunnelsen for å gjennomføre et slikt undervisningsopplegg.

• "I opplæringa skal elevane

-søkje informasjon frå ulike kjelder, til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framtillingar, film og informasjonsteknologi. Arbeide med hendingar i Noreg frå den andre verdskrigen. Bli kjende med følgjer av krigen for sin eigen kommune og landsdel og for landet i det heile."
( Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen:185-186)
 

Prosjektet er delt inn i to hoveddeler:
1. Faktadel med bakgrunnsstoff om krigen
2. Episoder og intervjuer med menn som var unge under krigen
 
Helt til slutt følger tre ulike dikt med Telavåg som tema, og de kan brukes separat til norskundervisningen om du ønsker det.

Hvis dette skal brukes i samfunnsfag, anbefaler jeg at elevene går gjennom faktadelen før de går løs på resten. Dette for å ha litt bakgrunnsstoff om selve hendelsene.

En utfordring i opplegget er bruken av episodene fra krigen fortalt av Åge og Morten Telle samt selve intervjuene som er lagt ut på nettet i sin helhet. Her legger oppgavene stor vekt på elevenes empati. Dette kan være en uvant måte å nærme seg krigshistorien på. Tanken bak er at stemmer som forteller direkte til elever om krigen, gjør større og bedre inntrykk enn dusinvis med historiebøker. Dessuten kan tonefall, plutselig kremting og uventa pauser fortelle så uendelig mye mer enn det skrevne ord.

Forslag til hvordan arbeide med episodene fra krigen:

Intervjudelene er delt inn i ulike tematiske deler, f.eks. skyteepisoden, nedmarsjen, Sachsenhausen, gjensynet osv. I hver av disse smådelene er der oppgaver. Noen av delene er organisert slik at spørsmålene kommer først med tilhørende materiale. Disse oppgavene er merket med *. De kan være litt vanskeligere enn de andre oppgavene. I andre deler forteller Morten og Åge og så kommer oppgavene til slutt, som en slags kontrollspørsmål.

Disse ulike delene er helt selvstendige slik at elevene kan jobbe med noen oppgaver fordelt på flere dager. Oppgavene kan fordeles mellom elever eller grupper av elever. Deretter kan elevene presentere sine svar for hverandre. Det kan være lurt om noen elever arbeider med de samme delene slik at man kan få fram en sammenligning. Elevene kan også legge fram svarene sine for en samlet klasse.

Til hver del har jeg laget forslag til oppgaver. Du kan supplere med egne oppgaver. Oppgavene er av ulik vanskelighetsgrad slik at "flinke" elever får noe å bryne seg på, "svakere" elever kan løse de mer konkrete oppgavene.

Av og til er det ømtålige emner som taes opp i intervjuene. Det er derfor viktig at en tar seg tid til plenumsamtaler der dere får fram hvordan elevene opplevde inervjuene. Det er viktig at reaksjoner blir tatt seriøst.

Som avslutning på hele prosjektarbeidet vil jeg foreslå følgende oppgave: Krigen i Telavåg.
Der kan elevene skrive en stil der de velger selv hva de vil skrive om. Jeg mener det er en fin avrunding av prosjektet, og en mulighet for elevene til å summere opp og bearbeide det de har arbeidet med over lengre tid.

Forøvrig er sidene delt i to. I venstre halvdel finner du hovedmomentene i opplegget. De fleste er lenker til egne deler. Du klikker på den enkelte lenken og du kommer da fram til det emnet du vil vite mer om.

Hele intervjuene av både Morten og Åge Telle er tilgjengelige på nettet. Du kan søke om tilgang via Historisk Institutt ved Universitetet i Bergen.

Arbeidet på Internett krever en  lærer med noe innsikt. Ellers følger instruksjoner undervegs. Som lærer vil en nok erfare det at noen elever kan dette svært godt fra før.

Som avslutning på dette arbeidet, foreslår jeg at klassen samlet drar til det nye Nordsjøfartmuseet i Telavåg for å få et bedre inntrykk av det hele. For klasser som bor i Bergen og omland egner dette seg til en dagstur. Kjøretid Bergen-Telavåg beregnes til 50 min.

Andre museer en kan besøke er Theta-museet på Bryggen i Bergen, Bjørn West-museet i Masfjorden og Forsvarsmuseet på Akershus festning. Som skoletur kan en reise med de hvite bussene til Tyskland og Polen.

Lykke til!