Kjelder frå 'Grunntrekk'
	Alle mellomalderkjelder som er lagt inn i Grunntrekk på cd er no tilgjengeleg under. I tillegg er alle kjeldene frå "Norske middelalderdokumenter" scanna og korrekturlest, og vil bli gjort tilgjengeleg (i løpet av dagen?). Førebels er desse berre lista opp under og kan ikkje klikkast på. Ottars reise Arvebolken i Frostatingsloven Landsleigebolken i Gulatingsloven Landsleigebolken i Frostatingsloven Løysingslov i Gulatingsloven Om træl og løysing i Frostatingsloven Om ekteskap i Gulatingsloven Tingfarebolken i Gulatingsloven Tingfarebolken i Frostatingsloven Utgjerdsbolken i Gulatingsloven Leidangsbolken i Frostatingsloven Theodricus Munk: Historien om de gamle norske kongene Ágrip. Ei liti norsk kongesoge Erling Skjalgssons fall i Olav den helliges saga Forord og Sverres opphav i Sverressaga Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga Om bondeopprør i Sogn i Sverressaga Slaget ved Fimreite i Sverres saga Om Svina-Peter og kong Sverre i Sverressaga Etter kong Sverres seier over kong Øystein Erlingson i Sverressaga Talen mot drukkenskap i Sverressaga Om biskop Nikolas og erkebiskop Eirik i Sverressaga Sagaen om baglere og birkebeinere Om riksmøtet i Bergen 1223 i Håkon Håkonsons saga Om Magnus Håkonssons giftermål i Håkon Håkonsons saga Kong Magnus sønner får kongsnamn i Magnus Lagabøtes saga Om kongens høgleik og gjeremål i Kongsspegelen Om uår i Kongsspegelen 1015-28?; Overenskomst mellom kong Olav den hellige og islendingene 1061-66; Brev fra pave Alexander II til kong Harald Hardråde 1035-1094; Rettarbøter fra kongene Magnus den gode og Håkon Toresfostre 1103-07; Rettarbøter fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner 1130-1134; Rettarbot fra kongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille 1152-80; Canones for Den norske kirke 1154; Fundasjonsbrev for det norske erkebispedømmet 1163/64; Kong Magnus Erlingssons tronfølgelov. 1163/64; Kong Magnus Erlingssons kroningsed 1163-77; Privilegiebrev fra kong Magnus Erlingsson for Den norske kirke ca. 1175?; Fra Munkelivs eldste jordebok 1190; Klagebrev til paven i erkebiskop Eiriks navn 1194; Privilegiebrev fra pave Celestin III for den norske kirke 1198; Brev fra pave Innocens III til erkebiskop Eirik og de norske biskopene om striden mot kong Sverre 1200-tallet; Sverres saga. En tale mot biskopene 1202; Kong Håkon Sverressons forliksbrev til biskopene 1202-17; Vernebrev fra kong Filippus Simonsson for Hovedøy kloster 1202-20; Vitnebrev om at kong Olav den hellige ga fiskevannet Tesse til torgeir på Garmo 1223-24; Lovtak av kardinal Nicolaus Brekespears gaverettsstatutt 1226-45; Kong Håkon Håkonssons stadfesting av gavebrev på byen Stavanger til Stavanger domkirke 1246; Dispensasjonsbrev fra pave Innocens IV for kong Håkon Håkonssons kroning 1247; Kardinal Vilhelms erklæring om den norske kirkes friheter 1250; Freds- og handelsavtale mellom kong Håkon Håkonssons og Lübeck 1260; Fra kong Håkon Håkonssons "Nye lov" 1260; Kong Håkon Håkonssons tronfølgjelov. 1266; Fredstraktat mellom kong Magnus Håkonsson og kong Alexander III av Skottland 1273; Kong Magnus Håkonssons tronfølgjelov. 1273; Skipaner fra kong Magnus Håkonsson om veitslemenns og tjenestemenns plikter 1274; Fra kong Magnus Håkonssons landslov. Prolog og epilog 1274; Landslova om landevern 1274; Arvetallet i Landsloven 1274; Landsleiebolken i Landslov 1276; Landevernsbolken i Byloven 1276; Kjøpebolken i Byloven 1277; Sættargjerden mellom kong Magnus Håkonsson og erkebiskop Jon 1278; Privilegiebrev fra kong Magnus Håkonsson for tysktalende kjøpmenn i Norge 1280; Vitnebrev om kong Eirik Magnussons kroningsed 1280; Stor, alminnelig rettarbot fra kong Eirik Magnusson. Utdrag 1280; Statutt fra erkebiskop Jon. Utdrag 1282; Vedtekter om handel og varetakster i Bergen 1285; Instruks og fullmakt for norske forhandlere til den svenske og danske konge 1285; Voldgiftsdom ved kong Magnus Birgersson mellom kong Eirik Magnusson og de tyske steder. Utdrag 1289; Bygselbrev fra hertug Håkon Magnusson 1290; Skipan fra kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson om tiendegjerd, pengebøter og andre kirkelige rettigheter 1293; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hedmark og Toten. Utdrag 1293/94; Rettarbøter fra kong Eirik Magnusson for Bergen 1294; Privilegiebrev fra kong Eirik Magnusson for de tyske steder 1295; Domsbrev fra abbed Eirik i Munkeliv med grunnlag i delegert hertuglig domsmyndighet 1297; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hadeland. Utdrag 1299; Stevnebrev i sivilsak fra kong Håkon Magnusson 1299; Skipan fra kong Håkon Magnusson mot kramhandel på bygdene og om samling av handelen i byene 1300; Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo 1302; Skipan fra  Kong Håkon Magnusson om tronfølge og formynderstyre. 1302-13; Vedtekter om utlendingers handel 1302-13; Vedtekter om utlendingers handel 1303; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopsmenns plikt til å yte leidang og møte for lagmenn eller på lagting 1303; Landsvistbrev fra kong Håkon Magnusson 1307; Vitnebrev om proventkjøp 1308; Privilegium fra pave Clemens V med utnevning av prosten ved apostelkirken i Bergen til leder av den kongelige kapellgeistlighet 1308; Delegasjon av domsmyndighet fra kong Håkon Magnusson 1308; Skipan fra kong Håkon Magnusson om hird og tjenestemenn 1309; Vidisse av kong Håkon Magnussons brev om leidangsutbud i Trøndelag 1309; Vitnebrev om tyske vintersitteres plikt til å yte tiende 1311; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopmenns leidangsytelser 1313; Domsbrev fra kongelig oppnevnt domskommisjon 1313; Kong Håkon Magnussons stadfesting av ovennevnte dom 1314; Skipan fra kong Håkon Magnusson om kombinasjon av kanslerembetet med prostedømmet ved Mariakirken 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om brudd på bestemmelser i kongens brev 1316; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at forn kristenrett skal gjelde midlertidig 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utførsletoll for utlendinger 1318; Skipan og dom fra kong Håkon Magnusson om ættleidings arv 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utlendingers liggetid og handel i Tønsberg 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at merkesmannen skal være kongens stedfortreder i rettshåndhevingen 1319; Åtte manns vitnebrev om ed om riksstyringen ved kong Håkon Magnussons dødsleie 1319; Avtale om kongefellesskap mellom Norge og Sverige 1320; Av Bjarne Audunssons testamente 1321; Vitnebrev om fremført odelssøksmål 1323; Valgbrev for Erling Vidkunsson til rikets formann 1324; Vitnebrev om salg av gårdpart for betaling av sakøre og domrof 1325; Dom av biskop Audfinn i ekteskapssak 1328; Lagmannsorskurd om at rydningsplass ikke ligger i kongsallmenning 1329; Kvitteringsbrev for leidang fra Voss 1330; Gavebrev på setegårdspart 1330; Vitnebrev om arveskifte av jordeiendommer mellom søsken 1331; Vitnebrev om at pliktveitsle er blitt avløst av avgift 1332; Vitnebrev om opptatt prov i drapssak 1336; Av Bergens kalvskinn 1340; Bygselbrev på gård som har ligget øde i 10 år 1343; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra det norske riksråd 1343; Stadfestingsbrev fra kong Magnus Eriksson på hanseatenes privilegier i Norge 1344; Liste over kongens jordegods i Skjeberg tinglag. Utdrag 1344; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra norske by- og allmuesrepresentanter 1345; Gridsbrev fra kong Magnus Eriksson 1347; Dom mellom kong Magnus Eriksson og Havtoresønnene om Borgarsysle 1353; Skipan om ombytte av dronning Blankas morgengavelen 1358; Privilegiebrev fra kong Håkon VI Magnusson for Oslo 1358; Skipan fra kong Håkon VI Magnusson om bordleidangsutredsle 1361; Gavebrev fra kongene Magnus Eriksson og Håkon VI Magnusson til Otte Rømer 1364/65; Gavebrev fra kong Håkon VI Magnusson til prost Peter Eiriksson på eierløs gårdspart 1375; Kvitteringsbrev fra kong Håkon VI Magnusson for utbetaling på hans bud 1377; Dom avsagt av offisialen i Stavanger om at jordeiendom tilhører kirken 1383; Vitnebrev om betalt landskyld Den store manndauvinteren ca. 1383-1419; Brev fra biskop Sigurd om forvaltning av Hamar bispegods 1384; Skipan fra kong Olav Håkonsson om nordafjelske kjøpsteders cirkumferenser 1388; Valgbrev for dronning Margareta fra det norske riksråd 1388; Tjeneste- og pantelensbrev fra dronning Margareta til Benedikt Nikolasson 1389; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra det norske riksråd 1393-1400; Fra biskop Øysteins jordebok 1396; Vitnebrev fra lagmann om avlagt nektingsed i drapssak 1397; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra de tre nordiske riksers råd og menn 1397; Brev eller avtaleutkast om nordisk union 1400; Følgebrev fra kong Erik av Pommern for biskop Jakob i Bergen til allmuen i Sunnfjord sysle 1405; Instruks fra dronning Margreta for kong Erik av Pommern på hans hyllingsreise til Norge 1414; Verne- og privilegiebrev fra kong Erik av Pommern til de engelske kjøpmenn i Bergen 1432-33; Fra erkebiskop Aslak Bolts jordebok 1437; Vitnebrev fra allmuesrepresentanter fra Oslo bispedømme om fredsslutning mellom riksrådet og Amund Sigurdsson Bolt og hans tilhengere 1438; Testament fra bonde til Hovedøy kloster 1439; Kunngjøring fra kong Erik av Pommern om utnevning av Sigurd Jonsson til drottsete 1441; Slottsløfte fra Kolbjørn Gerst som høvedsmann på Bohus 1442; Vitnebrev og dom i straffesak ved drottsete, lagmann og 12 manns dóm 1442; Fullmaktsbrev for nevndemann fra søndre sysle i Gudbrandsdalen til kongevalgmøtet i Lödöse 1442; Fullmaktsbrev for det norske riksråd fra nevndemenn til å ta Christoffer av Bayern til konge 1444; Forordning fra kong Christoffer av Bayern om hanseatenes rettigheter i Bergen 1444; Kunngjøring fra kong Christoffer av Bayern om retterting i Trondheim, Bergen og Stavanger bispedømmer 1449; Kong Christiern I's norske håndfesting 1449; Kong Karl Knutssons norske håndfesting 1450; Kong Christiern I's norske kroningsed 1450; Unionstraktat mellom Norge og Danmark 1458; Brev fra det norske riksråd om å hylle kong Christiern I's eldste igjenlevende sønn som konge 1458; Kunngjøring fra kong Christiern I til Frostating lagsogn om utnevnelse av Erik Amundsson Diekn til lagmann 1463; Av Munkelivs jordebøker 1464; Pantelensbrev på Stjørdalsfylket fra kong Christiern I til riksråden Henrik Jensson 1470-80; Av jordebok for Bergen bispestol 1474; Dom i sivilsak avsagt av prins Hans og Norges riksråd 1475; Taksering av gård for boltall 1478; Bygselbrev på tre slektsledd mot rydningsplikt 1483; Kong Hans' norske og danske håndfesting 1489; Valgbrev for prins Christiern fra Norges riksråd 1494; Vitnebrev om bondeklage på Arild Kanes sveiner 1498; Lensbrev på livstid fra kong Hans til Henrik Krummedike og fru Anna 1498; Bondeklage på Knut Alvssons fogd 1502; Vitnebrev om dommen over Knut Alvsson og frikjennelsen av hans drapsmann Henrik Krummedike 1506; Bestemmelser om lagtingsordenen på Frostating 1507; Privilegiebrev fra hertug Christiern for amsterdammerne i Norge 1514; Forordning fra kong Christiern II om bøndenes rettigheter 1520-22; Av manntallet for tiendepengeskatten 1524; Lensbrev fra kong Frederik I til erkebiskop Olav Engelbrektsson på Trøndelags len mot årlig avgift 1524; Kong Frederik I's norske håndfesting 1529; Domsbrev om bygsel på livstid 1533; Opptegnelser over saker som skulle drøftes på riksmøtet i Bud 1535; Av Vincens Lunges jordebok 1536; Norgesartikkelen i kong Christian III's håndfesting. 1539; Av Truid Ulfstands og Claus Bildes Oslorecess 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme 1548-75; Kirkegods etter reformasjonen 1563; Skattebrev. 1582; Fredrik 2.'s ekteskapsordinans 1596; Christian den Fjerdes Haandfæstning af 17 August 1596. 1604; Christian 4.s Norske Lov. VII. Kjøbebolk. Om kiøb og skiffte der lowlig ere, oc om falsk kiøb. 1606; Skattebrev til Norge om Halvskat til foretagne den Grønlandske Expedition. 1609; Forbod mot kornutførsle. 1609; Finneskatt. 1611; Finneskatt. 1633; Skattebrev. 1633; Lensbrev på Bergenhus for Jens Bjelke. 1634; Forordning om adskilligt udi Norge (Forordning om bruksdeling 1634) 1635; Aabne Breve til Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede. 1636; Lensmændene udi Norge finge Brev at lade forkynde Herredage. 1637; Hans Thomassøn i Flekkerøen anlangendes. (Om Compagniskib). 1637; Almuen af Nummedalen [Les:Namdalen] i Throndhjems Len fik Bevilling at være fri for Garnisons-Skat. 1639; Accord med Christopher Gjøe om et Skib, han skal lade bygge. 1639; Hr. Christopher Urne fik Brev, som efterfølger. (Forsvar av Noreg 1639). 1639; Hr. Oluf Parsberg. 1639; Hr. Oluf Parsberg/Aabne Breve om 3 Ort for Lesten af Kullen, som leveres til Bergverket. 1640; Hr. Oluf Parsberg fik adskillige Breve, som efterfølger. (Levering til bergverk). 1640; Sigvard Gabrielssøn [Akeleye] fik Brev at have Opsyn med Defensionsskibe[ne] Søndenfjelds. 1641; Wibrant Jansen fik Pas paa Nordlandene. 1641; Aabne Brev anlangende et Nordiske og Throndhjemske Compagni paa Koldin. 1642; Peter Grüner med flere fik Privilegier paa et Kobberverk i Norge. 1643; Vincents Bildt og Hans Lange finge Brev, Ove Gedde og hans Lens Bønder anlangendes. 1645; Hannibal Sehested om Baadsmænds Hverving. 1645; Fredrik Urne fik Brev at overlevere Jæmteland og Herdalen til Dronningen af Sveriges Fuldmægtige. 1645; Hannibal Sehested, Defensionsskibe anlangendes. 1647; Skattematrikkel for Arnstad. 1647; Skattematrikkel for Vikna. 1648; Fredrik III's handfesting 1648. 1660; Nedenes Lens AImues Opsætsighed mod Øvrigheden 1658-1659. 1661/62; Suverenitetsaktene for Norge, Island og Færøyene. 1662; Søknad om konfirmasjon på Christiansand bvs privilegier, undertegnet av Niels Pedersen og Laurits Christensen. 1662; Bergen Kjøbstæds Privilegier. 1662; Privilegier for Kjøbstæderne og deres Indbyggere udi Norge. 1684; Frd. om adskillig u-lovlig Paalæg i Norge.(Om bruksdeling). 1687; Christian 5.s Norske Lov. Tredie Bog, XIV Cap. 5. Art. (Om bruksdeling). 1687; Christian 5.s Norske Lov, Femte Bog, II. Cap. 63 Art. (Om åsetesretten). 1688; Sagbruksprivilegia 1688; Rettssak om bygsel. Ø.Romerike tingbok 27, SA.  1693; Forslag og Betænkning angaaende Lettelser for den norske Almue, med Kongens Resolution 1693. 1700-talet; Christiania borgarbok. 1702; Aabent Brev, indeholdende Forbedring i de Privilegier, som for Kjøbstaden Bergen den 1 Mai 1700 ere confirmerede, (efter Ansøgning til Borgerskabets des bedre Opkomst).(Om handelsprivilegier). 1714; Treschows søknad om auka sagkvantum 1714; Suplikk frå Julius Maijboom 1714; Suplikk frå Jens Randulf 1714; Suplikk frå Torgier Biørnsen 1716; Brev frå presten Johan Cold til biskop B.Deichman. (Om tilhøva i Østfold under Den store nordiske krigen.) 1725; Futen som aktor. 1741; Fr. Om Land- og Forprang. 1741; Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de Fattiges Forflegning i Agershuus Stift. 1741; Skuleforordning 1742; Skolefundasen for Gran, Oppland. 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Om sjukdomar). 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Økonomiske tilhøve). 1746; Frd. hvorved den paa endeel Steder brugende skadelige Handel, Lodsbrug kladet, aldeles afskaffes. 1746; Frd. om Skatternes Paabud 1747 og efterfølgende Aaringer, indtil det anderledes befales. 1750; Forordning om husmenn. 1751; Brev frå kjøpmann Lampert von der Ohe til Ole Olsen frå Helgeland. 1752; Forordning om husmenn. 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Forbod mot tilverking av rundfisk i Sør-Noreg). 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Om gjeldstilhøva i Bergen). 1753; Skifte etter gardbrukar. 1753; Skifte etter husmann. 1754: Frd., at alle af Bondestanden baade Mands- og Qvindes-Personer, som ei bruge Gaarde eller Huusmands-Pladse, skulle være forbundne at fæste sig i aarlig Tjeneste, og ei være tilladte at arbeide for Dagløn. 1761; Frd., ang. Staal-Manufacturet ved Eidsfos Jernværk i Norge (Oprettet ved Brigad. Huusmann, cfr. Privil. 22. Juli 1703) 1762; Hans Strøm: Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge, Første Part, Sorøe 1762 1765; Frd., hvorved al utilladelig Forsamling og Sammenkaldelse af Almuen paa det alvorligste forbydes. 1768; Stats-Kalender 1769: Frd., hvorledes Odels- og Selveierbønder maae skifte og dele deres eiende og paaboende Gaarde imellem deres Børn. 1771; Odelsretten 1771; Philonorvagi velmente tanker til veltenkende medborgere, utgitt i trykkefrihetens første år. 1787; Frigjevinga av handelen i Finnmark 1792; Forordning om husmenn. 1795; Brev frå Sorenskrivar Knagenhjelm i  Salten som svar på klager frå kjøpmenn i Bergen frå 1795 om at sorenskrivarar i Nord-Noreg slutta skifte utan å kunngjere dei. 1797; Forlikskommisjonar 1797; Tollrulle 1799; Lov om trykkefridom 1799; T.R.Malthus; Reisedagbok fra Norge 1799. 1801; Arbeidar i folketeljinga. 1801; Fut i folketeljinga. 1801; Gardbrukar i folketeljinga. 1801; Husmann i folketeljinga. 1801; Kjøpmann i folketeljinga. 1802-1805: Hans Arentz: Topographisk Journal for Norge Niende bind, hefte 30-32, Chra 1802-05. Tredie Afdeling om Søndfjords  oekonimiske Beskaffenhed. Første Kapitel. Om Søndfjords Folkemengde. 1804; Kårkontrakt. 1806; Pantsetting til kjøpmann. 1807; Danmark-Norges krigserklæring mot England. 1807; Den britiske erklæring. 1807; Reskript om oppretting av regjeringskommisjon. 1811; Odelsretten 1811; Forordning om skilsmisse 1814; Kieltraktaten. 1814; Kaptein Holcks dagbok frå 1814. 1818-32; Paul Anderssen Frøyens handel med kjøpmann von Tangen. 1821; Thaulows forslag til formannskapslov. 1821; Carl Johans Grunnlovsforslag 1823; Husmannskontrakt. 1825; Husmannskontrakt. 1826; Husmannskontrakt frå Hadeland 1833; Bondeforslag til formannskapslov. 1837; Formannskapsloven for landdistriktene. 1840; Husmannskontrakt frå Hadeland 1842; Lov om Handelen. 1845; Fattiglov 1846; Branntaksering av hus. 1848; Marcus Thrane i Drammens Adresse. 1850; Arbeiderpetisjon til Kongen. 1850; Kongens svar på arbeiderpetisjonen. 1851; Lov om husmannsvesen. 1851; Stortingets svar på arbeiderpetisjonen. 1858; J.Nicolaysen: Optegnelser fra Vaarsildefiskeriet i Nordre Bergenhus Amt i 1857 i Norsk Magazin for Lægevidenskaben, Chra. 1857 1858; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord. 1859; Reformforeningens forhandlingsprotokoll 1860; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord. 1861: Eilert Sundt: Fiskeriets bedrift i På havet. 1864; Av lovene for Kristiania Arbeidersamfund. 1864; O.N.Løberg: Norges Fiskerier. 1866; Lensmannsmelding 1861-65 for Bransø tinglag. 1868; Jaabæks brev til Sverdrup 1871; Lensmannsmelding 1866-70 for Askvoll tinglag. 1872; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken 1880; Innstilling fra konstitusjonskomiteen. (Om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger). 1880; Tre forslag og votering i statsrådssaken. 1880; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken 1884; Sverdrup møter i Stortinget 2. juli 1885; Arbeiderkommisjonen 1887; Det forenede norske Arbeiderpartis landsmøte. 1891; Det norske Arbeiderpartis program av 1891. 1891; Venstres program 1891 1891; Stortingets dagsorden av 23. februar 1891 1903; Marskommunikeet 1905; Regjeringen Michelsens tiltredelseserklæring 1905; Oppløysinga av unionen 1905 1905; Syvendejuni-beslutningen 1905; Karlstadsoverkomsternes undertegnelse 1905; Om avholdelse av folkeavstemming angående opphevelse av unionen med Sverige 1905; Michelsens velkomsttale 1918; Arbeiderpartiets 23.ordinære landsmøte, Oslo 29.3-1.4.1918. (To forslag til vedtak om dyrtidssituasjonen). 1918; Vedtak på arbeiderrådenes landskonferanse 24.3.1918. 1920; Aps program 1920. 1923; Aps manifest etter brotet med Komintern 1923. 1927; Samlingskongressen 30-31.1.1927. Det prinsippielle program. 1928; Regjeringen Hornsruds tiltredelseserklæring 1932; Fattighjelp under krisa 1933; En norsk treårsplan 1934; Arbeiderpartiets kriseplan. Forslag for Stortinget fra Det norske Arbeiderparti 1935; Regjeringen Nygaardsvolds tiltredelseserklæring 1935 1940; Det tyske ultimatet 1940; Quislings proklamasjon 9. april 1940; Provisorisk anordning om norske skip 1940; Kongens svar 1940; Regjeringserklæringen av 7. juni 1940; General Ruges proklamasjon til de militære styrker i juni. 1940; Brev fra Presidentskapet t 1940; Terbovens tale 26. september 1940; Rundskriv fra NS 1940; Høyesteretts brev til Justisdepartementet 1940; Endringer i kommuneloven 1941; De store organisasjoners protest 1942; Lov om parti og stat 1942; Ministerpresidentens kunngjøring om den nasjonale regjering 1942; Quislings kunngjøring til det norske folk 1942; Ministrenes beslutning om å gå av, samt Høyesteretts uttalelse 1942; Lov om Norges lærersamband 1944; Reglement for Grini fangeleir 1944; Landssvikanordningen 1945; Aftenposten 15.mai 1945 1945; Aftenposten 7.juni 1945 1945; Fullmakten fra Regjeringen til HL 1945; Provisorisk anordninga av 8. mai om prisregulering og annen regulering av ervervsmessig virksomhet 1945; Undersøkelseskommisjonen om kongens nei i 1940 1945; Den første regjeringsdannelse og striden om det gamle Storting 1945; Fellesprogrammet 1945; Regjeringen Gerhardsen II og ny strid om det gamle Storting 1945; Samlingsforhandlingene mellom Det Norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti 1945; Stortingsvalget 1945. Om borgerlig samarbeid 1945; Framtidens Norge. Et bidrag til diskusjonen om retningslinjene for gjenoppbyggingen 1945-46; Landssvikloven 1945-46; St. prp. nr. 69. Om utnytting av A/S Nordags anlegg. Årdal 1945-46; Nasjonalregnskapet og nasjonalbudsjettet 1945-46; Proposisjon om prisregulering 1945/46; Barnetrygden 1945-50; Stabiliseringspolitikken 1945-50 1945-61; Statlig industrireisning 1946; Proposisjon til lov om bransjeråd 1946; Quislings forklaring i straffesaken mot ham 1946; Innstilling fra Statens Jernverkskommisjon 1946; Grunnlaget for brobyggingspolitikken 1946-48; Spaniasaken 1946-48 1947; Innstilling til lov om bransjeråd 1947; Forhandlinger om lov om bransjeråd 1947; Vedtak til lov om bransjeråd 1947; Mellombels lov om prisregulering 1947; Debatt om lov om prisregulering 1947; Stortingsmelding om nasjonalbudsjettet 1947; Innstilling om nasjonalbudsjettet 1947; Behandling av innstillingen om nasjonalbudsjettet 1947; Svalbardsaken 1947; Revurdering av brobyggingspolitikken? 1947-48; Det Norske Arbeiderpartis forhold til Norges Kommunistiske Parti 1947-48 1947-55; Norges holdning til Tyskland 1945-55 1947-65; Sosialiseringsspørsmålet 1948; Sosialdepartementet. St. meld. nr. 58, Om folketrygden 1948; Norge og Marshall-planen 1948; Norske reaksjoner på Bevinplanen 1948; Norsk reaksjon på kuppet i Tsjekkoslovakia og det russiske trykk mot Norden 1948; Den skandinaviske forsvarskomité 1948-49; Meningsytringer innenfor regjeringspartiet om sikkerhetspolitikken 1948-59; Striden omkring Libertas 1949; Landsmøtet i DNA 17.-20.februar 1949 1949; Arbeiderpartiet samles om landsmøtets vedtak 1949; Stortingsvalget 1949. Om borgerlig samarbeid 1949; Europarådet 1949-53; Strid om valgordningen 1949/51; Norges syn på geografisk utvidelse av Nato 1950; Grunnsyn og retningslinjer. Protokoll over forhandlingene på det 33. ordinære landsmøte 1950-57; Forsvarsbudsjett og tjenestetid 1950-1957 1951; De norske baseerklæringer i 1949 og 1951 1951; St. meld. nr. 85. Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge 1951; Stortingsmelding om gjenreisning og boligbygging 1952; Norge or nordisk samarbeid. Nordisk råd 1952; Høyres politiske dilemma 1952-61; Distriktsutbygging 1953; Stortingsvalget 1953. Om borgerlig samarbeid 1953; 1. nr. av Orientering 1953; Landsorganisasjonens produktivitetskonferanse 1953; 1. nr. av Orientering 1953-61; Orientering og veien mot dannelsen av Sosialistisk Folkeparti 1954; Felles borgerlig fraksjonsuttalelse til langtidsprogrammet 1954; Norges syn på det parlamentariske samarbeid i Nato 1954; Nordisk økonomisk samarbeid 1954-64; Utenlandske investeringer i Norge 1955; Februartiltakene 1955; Den økonomiske politikk og skiftet Torp-Gerhardsen 1956-63; Samarbeid i sentrum? 1957-58; Norge og Natos rådsmøte i desember 1957 1957-61; Atomvåpen på norsk jord? 1958-60; Debatten om den økonomiske politikk 1958-60 1959; Cubasaken i 1959 og den Hønsvaldske parlamentarisme 1960-61; Norge og U-2 episoden i 1960 1961-65; Norges syn på atomvåpenenes plass i Norden og i Nato 1958; Påskeopprøret i 1958 1959-62; Efta 1961/62; Norge og EEC 1961/62 1963; Den første strid - Bakkane-saken 1963; Overskridelsene ved Koksverket 1963; Kings Bay-saken 1963; Arbeiderpartiets moterklæring og regjeringen Lyngs fall 1963-65; Regjeringsdannelsen i 1963 1964/65; Et hovedsyn på perioden 1945-65?  1964-66; Folketrygden 1965; Utviklingsfaser i Norges økonomi etter krigen 1970; Norges forhold til de nordiske og europeiske markedsdannelser 1971; EEC og fagbevegelsen, Samvirke eller klassekamp? 1971; Norge og EEC. Innstilling fra Venstres EEC-utvalg 1971; Kva verknad vil EEC få på livsforma vår? Billege vinar og katolsk majoritet 1971; EEC-håndboken. Institusjonene 1971; Fortsatt samarbeide - efter Borten 1971; Gerhardsen om de harde 30-åra 1972; Ja til fellesskap i Aftenposten 17. august 1972; Regjeringen ber om tillit gjennom EF-ja fra folket 1972; I medgang og motgang. Erindringer 1955-65 1973; Vaktskifte. Erindringer 1953-65 1984; Reetableringen av partiet. Freden forberedes, i Opposisjon og posisjon, Høyres historie 1987; Store oppgaver og store forventninger i Storhetstid, Arbeiderbevegelsens historie 1994; Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994 1994; Et solidarisk forsørgelsessystem? Veien mot den skandinaviske trygdemodellen
	Kontakt: Frode Ulvund - Tlf 55 58 32 07