Ressursside for historie grunnfag
Kjelder
Litteratur Diagram
Kart
  1. Ottars reise
  2. Arvebolken i Frostatingsloven
  3. Landsleigebolken i Gulatingsloven
  4. Landsleigebolken i Frostatingsloven
  5. Løysingslov i Gulatingsloven
  6. Om træl og løysing i Frostatingsloven
  7. Om ekteskap i Gulatingsloven
  8. Tingfarebolken i Gulatingsloven
  9. Tingfarebolken i Frostatingsloven
  10. Utgjerdsbolken i Gulatingsloven
  11. Leidangsbolken i Frostatingsloven
  12. Theodricus Munk: Historien om de gamle norske kongene
  13. Ágrip. Ei liti norsk kongesoge
  14. Erling Skjalgssons fall i Olav den helliges saga
  15. Forord og Sverres opphav i Sverressaga
  16. Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga
  17. Om bondeopprør i Sogn i Sverressaga
  18. Slaget ved Fimreite i Sverres saga
  19. Om Svina-Peter og kong Sverre i Sverressaga
  20. Etter kong Sverres seier over kong Øystein Erlingson i Sverressaga
  21. Talen mot drukkenskap i Sverressaga
  22. Om biskop Nikolas og erkebiskop Eirik i Sverressaga
  23. Sagaen om baglere og birkebeinere
  24. Om riksmøtet i Bergen 1223 i Håkon Håkonsons saga
  25. Om Magnus Håkonssons giftermål i Håkon Håkonsons saga
  26. Kong Magnus sønner får kongsnamn i Magnus Lagabøtes saga
  27. Om kongens høgleik og gjeremål i Kongsspegelen
  28. Om uår i Kongsspegelen
  29. 1015-28?; Overenskomst mellom kong Olav den hellige og islendingene
  30. 1035-1094; Rettarbøter fra kongene Magnus den gode og Håkon Toresfostre
  31. 1061-66; Brev fra pave Alexander II til kong Harald Hardråde
  32. 1103-07; Rettarbøter fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner
  33. 1130-1134; Rettarbot fra kongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille
  34. 1152-80; Canones for Den norske kirke
  35. 1154; Fundasjonsbrev for det norske erkebispedømmet
  36. 1163/64; Kong Magnus Erlingssons tronfølgelov.
  37. 1163/64; Kong Magnus Erlingssons kroningsed
  38. 1163-77; Privilegiebrev fra kong Magnus Erlingsson for Den norske kirke
  39. ca. 1175?; Fra Munkelivs eldste jordebok
  40. 1190; Klagebrev til paven i erkebiskop Eiriks navn
  41. 1194; Privilegiebrev fra pave Celestin III for den norske kirke
  42. 1198; Brev fra pave Innocens III til erkebiskop Eirik og de norske biskopene om striden mot kong Sverre
  43. 1200-tallet; Sverres saga. En tale mot biskopene
  44. 1202; Kong Håkon Sverressons forliksbrev til biskopene
  45. 1202-17; Vernebrev fra kong Filippus Simonsson for Hovedøy kloster
  46. 1202-20; Vitnebrev om at kong Olav den hellige ga fiskevannet Tesse til torgeir på Garmo
  47. 1223-24; Lovtak av kardinal Nicolaus Brekespears gaverettsstatutt
  48. 1226-45; Kong Håkon Håkonssons stadfesting av gavebrev på byen Stavanger til Stavanger domkirke
  49. 1246; Dispensasjonsbrev fra pave Innocens IV for kong Håkon Håkonssons kroning
  50. 1247; Kardinal Vilhelms erklæring om den norske kirkes friheter
  51. 1250; Freds- og handelsavtale mellom kong Håkon Håkonssons og Lübeck
  52. 1260; Fra kong Håkon Håkonssons "Nye lov"
  53. 1260; Kong Håkon Håkonssons tronfølgjelov.
  54. 1266; Fredstraktat mellom kong Magnus Håkonsson og kong Alexander III av Skottland
  55. 1273; Kong Magnus Håkonssons tronfølgjelov.
  56. 1273; Skipaner fra kong Magnus Håkonsson om veitslemenns og tjenestemenns plikter
  57. 1274; Fra kong Magnus Håkonssons landslov. Prolog og epilog
  58. 1274; Landslova om landevern
  59. 1274; Arvetallet i Landsloven
  60. 1274; Landsleiebolken i Landslov
  61. 1276; Landevernsbolken i Byloven
  62. 1276; Kjøpebolken i Byloven
  63. 1277; Sættargjerden mellom kong Magnus Håkonsson og erkebiskop Jon
  64. 1278; Privilegiebrev fra kong Magnus Håkonsson for tysktalende kjøpmenn i Norge
  65. 1280; Vitnebrev om kong Eirik Magnussons kroningsed
  66. 1280; Stor, alminnelig rettarbot fra kong Eirik Magnusson. Utdrag
  67. 1280; Statutt fra erkebiskop Jon. Utdrag
  68. 1282; Vedtekter om handel og varetakster i Bergen
  69. 1285; Instruks og fullmakt for norske forhandlere til den svenske og danske konge
  70. 1285; Voldgiftsdom ved kong Magnus Birgersson mellom kong Eirik Magnusson og de tyske steder. Utdrag
  71. 1289; Bygselbrev fra hertug Håkon Magnusson
  72. 1290; Skipan fra kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson om tiendegjerd, pengebøter og andre kirkelige rettigheter
  73. 1293; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hedmark og Toten. Utdrag
  74. 1293/94; Rettarbøter fra kong Eirik Magnusson for Bergen
  75. 1294; Privilegiebrev fra kong Eirik Magnusson for de tyske steder
  76. 1295; Domsbrev fra abbed Eirik i Munkeliv med grunnlag i delegert hertuglig domsmyndighet
  77. 1297; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hadeland. Utdrag
  78. 1299; Stevnebrev i sivilsak fra kong Håkon Magnusson
  79. 1299; Skipan fra kong Håkon Magnusson mot kramhandel på bygdene og om samling av handelen i byene
  80. 1300; Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo
  81. 1302; Skipan fra  Kong Håkon Magnusson om tronfølge og formynderstyre.
  82. 1302-13; Vedtekter om utlendingers handel
  83. 1303; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopsmenns plikt til å yte leidang og møte for lagmenn eller på lagting
  84. 1303; Landsvistbrev fra kong Håkon Magnusson
  85. 1307; Vitnebrev om proventkjøp
  86. 1308; Privilegium fra pave Clemens V med utnevning av prosten ved apostelkirken i Bergen til leder av den kongelige kapellgeistlighet
  87. 1308; Delegasjon av domsmyndighet fra kong Håkon Magnusson
  88. 1308; Skipan fra kong Håkon Magnusson om hird og tjenestemenn
  89. 1309; Vidisse av kong Håkon Magnussons brev om leidangsutbud i Trøndelag
  90. 1309; Vitnebrev om tyske vintersitteres plikt til å yte tiende
  91. 1311; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopmenns leidangsytelser
  92. 1313; Domsbrev fra kongelig oppnevnt domskommisjon
  93. 1313; Kong Håkon Magnussons stadfesting av ovennevnte dom
  94. 1314; Skipan fra kong Håkon Magnusson om kombinasjon av kanslerembetet med prostedømmet ved Mariakirken
  95. 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om brudd på bestemmelser i kongens brev
  96. 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utførsletoll for utlendinger
  97. 1316; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at forn kristenrett skal gjelde midlertidig
  98. 1318; Skipan og dom fra kong Håkon Magnusson om ættleidings arv
  99. 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utlendingers liggetid og handel i Tønsberg
  100. 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at merkesmannen skal være kongens stedfortreder i rettshåndhevingen
  101. 1319; Åtte manns vitnebrev om ed om riksstyringen ved kong Håkon Magnussons dødsleie
  102. 1319; Avtale om kongefellesskap mellom Norge og Sverige
  103. 1320; Av Bjarne Audunssons testamente
  104. 1321; Vitnebrev om fremført odelssøksmål
  105. 1323; Valgbrev for Erling Vidkunsson til rikets formann
  106. 1324; Vitnebrev om salg av gårdpart for betaling av sakøre og domrof
  107. 1325; Dom av biskop Audfinn i ekteskapssak
  108. 1328; Lagmannsorskurd om at rydningsplass ikke ligger i kongsallmenning
    1. 1329; Kvitteringsbrev for leidang fra Voss
  109. 1330; Gavebrev på setegårdspart
  110. 1330; Vitnebrev om arveskifte av jordeiendommer mellom søsken
  111. 1331; Vitnebrev om at pliktveitsle er blitt avløst av avgift
  112. 1332; Vitnebrev om opptatt prov i drapssak
  113. 1336; Av Bergens kalvskinn
  114. 1340; Bygselbrev på gård som har ligget øde i 10 år
  115. 1343; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra det norske riksråd
  116. 1343; Stadfestingsbrev fra kong Magnus Eriksson på hanseatenes privilegier i Norge
  117. 1344; Liste over kongens jordegods i Skjeberg tinglag. Utdrag
  118. 1344; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra norske by- og allmuesrepresentanter
  119. 1345; Gridsbrev fra kong Magnus Eriksson
  120. 1347; Dom mellom kong Magnus Eriksson og Havtoresønnene om Borgarsysle
  121. 1353; Skipan om ombytte av dronning Blankas morgengavelen
  122. 1358; Privilegiebrev fra kong Håkon VI Magnusson for Oslo
  123. 1358; Skipan fra kong Håkon VI Magnusson om bordleidangsutredsle
  124. 1361; Gavebrev fra kongene Magnus Eriksson og Håkon VI Magnusson til Otte Rømer
  125. 1364/65; Gavebrev fra kong Håkon VI Magnusson til prost Peter Eiriksson på eierløs gårdspart
  126. 1375; Kvitteringsbrev fra kong Håkon VI Magnusson for utbetaling på hans bud
  127. 1377; Dom avsagt av offisialen i Stavanger om at jordeiendom tilhører kirken
  128. 1383; Vitnebrev om betalt landskyld Den store manndauvinteren
  129. ca. 1383-1419; Brev fra biskop Sigurd om forvaltning av Hamar bispegods
  130. 1384; Skipan fra kong Olav Håkonsson om nordafjelske kjøpsteders cirkumferenser
  131. 1388; Valgbrev for dronning Margareta fra det norske riksråd
  132. 1388; Tjeneste- og pantelensbrev fra dronning Margareta til Benedikt Nikolasson
  133. 1389; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra det norske riksråd
  134. 1393-1400; Fra biskop Øysteins jordebok
  135. 1396; Vitnebrev fra lagmann om avlagt nektingsed i drapssak
  136. 1397; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra de tre nordiske riksers råd og menn
  137. 1397; Brev eller avtaleutkast om nordisk union
  138. 1400; Følgebrev fra kong Erik av Pommern for biskop Jakob i Bergen til allmuen i Sunnfjord sysle
  139. 1405; Instruks fra dronning Margreta for kong Erik av Pommern på hans hyllingsreise til Norge
  140. 1414; Verne- og privilegiebrev fra kong Erik av Pommern til de engelske kjøpmenn i Bergen
  141. 1432-33; Fra erkebiskop Aslak Bolts jordebok
  142. 1437; Vitnebrev fra allmuesrepresentanter fra Oslo bispedømme om fredsslutning mellom riksrådet og Amund Sigurdsson Bolt og hans tilhengere
  143. 1438; Testament fra bonde til Hovedøy kloster
  144. 1439; Kunngjøring fra kong Erik av Pommern om utnevning av Sigurd Jonsson til drottsete
  145. 1441; Slottsløfte fra Kolbjørn Gerst som høvedsmann på Bohus
  146. 1442; Vitnebrev og dom i straffesak ved drottsete, lagmann og 12 manns dóm
  147. 1442; Fullmaktsbrev for nevndemann fra søndre sysle i Gudbrandsdalen til kongevalgmøtet i Lödöse
  148. 1442; Fullmaktsbrev for det norske riksråd fra nevndemenn til å ta Christoffer av Bayern til konge
  149. 1444; Forordning fra kong Christoffer av Bayern om hanseatenes rettigheter i Bergen
  150. 1444; Kunngjøring fra kong Christoffer av Bayern om retterting i Trondheim, Bergen og Stavanger bispedømmer
  151. 1449; Kong Christiern I's norske håndfesting
  152. 1449; Kong Karl Knutssons norske håndfesting
  153. 1450; Kong Christiern I's norske kroningsed
  154. 1450; Unionstraktat mellom Norge og Danmark
  155. 1458; Brev fra det norske riksråd om å hylle kong Christiern I's eldste igjenlevende sønn som konge
  156. 1458; Kunngjøring fra kong Christiern I til Frostating lagsogn om utnevnelse av Erik Amundsson Diekn til lagmann
  157. 1463; Av Munkelivs jordebøker
  158. 1464; Pantelensbrev på Stjørdalsfylket fra kong Christiern I til riksråden Henrik Jensson
  159. 1470-80; Av jordebok for Bergen bispestol
  160. 1474; Dom i sivilsak avsagt av prins Hans og Norges riksråd
  161. 1475; Taksering av gård for boltall
  162. 1478; Bygselbrev på tre slektsledd mot rydningsplikt
  163. 1483; Kong Hans' norske og danske håndfesting
  164. 1489; Valgbrev for prins Christiern fra Norges riksråd
  165. 1494; Vitnebrev om bondeklage på Arild Kanes sveiner
  166. 1498; Lensbrev på livstid fra kong Hans til Henrik Krummedike og fru Anna
  167. 1498; Bondeklage på Knut Alvssons fogd
  168. 1502; Vitnebrev om dommen over Knut Alvsson og frikjennelsen av hans drapsmann Henrik Krummedike
  169. 1506; Bestemmelser om lagtingsordenen på Frostating
  170. 1507; Privilegiebrev fra hertug Christiern for amsterdammerne i Norge
  171. 1514; Forordning fra kong Christiern II om bøndenes rettigheter
  172. 1520-22; Av manntallet for tiendepengeskatten
  173. 1524; Lensbrev fra kong Frederik I til erkebiskop Olav Engelbrektsson på Trøndelags len mot årlig avgift
  174. 1524; Kong Frederik I's norske håndfesting
  175. 1529; Domsbrev om bygsel på livstid
  176. 1533; Opptegnelser over saker som skulle drøftes på riksmøtet i Bud
  177. 1535; Av Vincens Lunges jordebok
  178. 1536; Norgesartikkelen i kong Christian III's håndfesting.
  179. 1539; Av Truid Ulfstands og Claus Bildes Oslorecess
  180. 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme
  181. 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme
  182. 1548-75; Kirkegods etter reformasjonen
  183. 1563; Skattebrev.
  184. 1582; Fredrik 2.'s ekteskapsordinans
  185. 1596; Christian den Fjerdes Haandfæstning af 17 August 1596.
  186. 1604; Christian 4.s Norske Lov. VII. Kjøbebolk. Om kiøb og skiffte der lowlig ere, oc om falsk kiøb.
  187. 1606; Skattebrev til Norge om Halvskat til foretagne den Grønlandske Expedition.
  188. 1609; Forbod mot kornutførsle.
  189. 1609; Finneskatt.
  190. 1611; Finneskatt.
  191. 1633; Skattebrev.
  192. 1633; Lensbrev på Bergenhus for Jens Bjelke.
  193. 1634; Forordning om adskilligt udi Norge (Forordning om bruksdeling 1634)
  194. 1635; Aabne Breve til Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede.
  195. 1636; Lensmændene udi Norge finge Brev at lade forkynde Herredage.
  196. 1637; Hans Thomassøn i Flekkerøen anlangendes. (Om Compagniskib).
  197. 1637; Almuen af Nummedalen [Les:Namdalen] i Throndhjems Len fik Bevilling at være fri for Garnisons-Skat.
  198. 1639; Accord med Christopher Gjøe om et Skib, han skal lade bygge.
  199. 1639; Hr. Christopher Urne fik Brev, som efterfølger. (Forsvar av Noreg 1639).
  200. 1639; Hr. Oluf Parsberg.
  201. 1639; Hr. Oluf Parsberg/Aabne Breve om 3 Ort for Lesten af Kullen, som leveres til Bergverket.
  202. 1640; Hr. Oluf Parsberg fik adskillige Breve, som efterfølger. (Levering til bergverk).
  203. 1640; Sigvard Gabrielssøn [Akeleye] fik Brev at have Opsyn med Defensionsskibe[ne] Søndenfjelds.
  204. 1641; Wibrant Jansen fik Pas paa Nordlandene.
  205. 1641; Aabne Brev anlangende et Nordiske og Throndhjemske Compagni paa Koldin.
  206. 1642; Peter Grüner med flere fik Privilegier paa et Kobberverk i Norge.
  207. 1643; Vincents Bildt og Hans Lange finge Brev, Ove Gedde og hans Lens Bønder anlangendes.
  208. 1645; Hannibal Sehested om Baadsmænds Hverving.
  209. 1645; Fredrik Urne fik Brev at overlevere Jæmteland og Herdalen til Dronningen af Sveriges Fuldmægtige.
  210. 1645; Hannibal Sehested, Defensionsskibe anlangendes.
  211. 1647; Skattematrikkel for Arnstad.
  212. 1647; Skattematrikkel for Vikna.
  213. 1648; Fredrik III's handfesting 1648.
  214. 1660; Nedenes Lens AImues Opsætsighed mod Øvrigheden 1658-1659.
  215. 1661/62; Suverenitetsaktene for Norge, Island og Færøyene.
  216. 1662; Søknad om konfirmasjon på Christiansand bvs privilegier, undertegnet av Niels Pedersen og Laurits Christensen.
  217. 1662; Bergen Kjøbstæds Privilegier.
  218. 1662; Privilegier for Kjøbstæderne og deres Indbyggere udi Norge.
  219. 1684; Frd. om adskillig u-lovlig Paalæg i Norge.(Om bruksdeling).
  220. 1687; Christian 5.s Norske Lov. Tredie Bog, XIV Cap. 5. Art. (Om bruksdeling).
  221. 1687; Christian 5.s Norske Lov, Femte Bog, II. Cap. 63 Art. (Om åsetesretten).
  222. 1688; Sagbruksprivilegia
  223. 1688; Rettssak om bygsel. Ø.Romerike tingbok 27, SA. 
  224. 1693; Forslag og Betænkning angaaende Lettelser for den norske Almue, med Kongens Resolution 1693.
  225. 1700-talet; Christiania borgarbok.
  226. 1702; Aabent Brev, indeholdende Forbedring i de Privilegier, som for Kjøbstaden Bergen den 1 Mai 1700 ere confirmerede, (efter Ansøgning til Borgerskabets des bedre Opkomst).(Om handelsprivilegier).
  227. 1714; Treschows søknad om auka sagkvantum
  228. 1714; Suplikk frå Julius Maijboom
  229. 1714; Suplikk frå Jens Randulf
  230. 1714; Suplikk frå Torgier Biørnsen
  231. 1716; Brev frå presten Johan Cold til biskop B.Deichman. (Om tilhøva i Østfold under Den store nordiske krigen.)
  232. 1725; Futen som aktor.
  233. 1741; Fr. Om Land- og Forprang.
  234. 1741; Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de Fattiges Forflegning i Agershuus Stift.
  235. 1741; Skuleforordning
  236. 1742; Skolefundasen for Gran, Oppland.
  237. 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Om sjukdomar).
  238. 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Økonomiske tilhøve).
  239. 1746; Frd. hvorved den paa endeel Steder brugende skadelige Handel, Lodsbrug kladet, aldeles afskaffes.
  240. 1746; Frd. om Skatternes Paabud 1747 og efterfølgende Aaringer, indtil det anderledes befales.
  241. 1750; Forordning om husmenn.
  242. 1751; Brev frå kjøpmann Lampert von der Ohe til Ole Olsen frå Helgeland.
  243. 1752; Forordning om husmenn.
  244. 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Forbod mot tilverking av rundfisk i Sør-Noreg).
  245. 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Om gjeldstilhøva i Bergen).
  246. 1753; Skifte etter gardbrukar.
  247. 1753; Skifte etter husmann.
  248. 1754: Frd., at alle af Bondestanden baade Mands- og Qvindes-Personer, som ei bruge Gaarde eller Huusmands-Pladse, skulle være forbundne at fæste sig i aarlig Tjeneste, og ei være tilladte at arbeide for Dagløn.
  249. 1761; Frd., ang. Staal-Manufacturet ved Eidsfos Jernværk i Norge (Oprettet ved Brigad. Huusmann, cfr. Privil. 22. Juli 1703)
  250. 1762; Hans Strøm: Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge, Første Part, Sorøe 1762
  251. 1765; Frd., hvorved al utilladelig Forsamling og Sammenkaldelse af Almuen paa det alvorligste forbydes.
  252. 1768; Stats-Kalender
  253. 1769: Frd., hvorledes Odels- og Selveierbønder maae skifte og dele deres eiende og paaboende Gaarde imellem deres Børn.
  254. 1771; Odelsretten
  255. 1771; Philonorvagi velmente tanker til veltenkende medborgere, utgitt i trykkefrihetens første år.
  256. 1787; Frigjevinga av handelen i Finnmark
  257. 1792; Forordning om husmenn.
  258. 1795; Brev frå Sorenskrivar Knagenhjelm i  Salten som svar på klager frå kjøpmenn i Bergen frå 1795 om at sorenskrivarar i Nord-Noreg slutta skifte utan å kunngjere dei.
  259. 1797; Forlikskommisjonar
  260. 1797; Tollrulle
  261. 1799; Lov om trykkefridom
  262. 1799; T.R.Malthus; Reisedagbok fra Norge 1799.
  263. 1801; Arbeidar i folketeljinga.
  264. 1801; Fut i folketeljinga.
  265. 1801; Gardbrukar i folketeljinga.
  266. 1801; Husmann i folketeljinga.
  267. 1801; Kjøpmann i folketeljinga.
  268. 1802-1805: Hans Arentz: Topographisk Journal for Norge Niende bind, hefte 30-32, Chra 1802-05. Tredie Afdeling om Søndfjords  oekonimiske Beskaffenhed. Første Kapitel. Om Søndfjords Folkemengde.
  269. 1804; Kårkontrakt.
  270. 1806; Pantsetting til kjøpmann.
  271. 1807; Danmark-Norges krigserklæring mot England.
  272. 1807; Den britiske erklæring.
  273. 1807; Reskript om oppretting av regjeringskommisjon.
  274. 1811; Odelsretten
  275. 1811; Forordning om skilsmisse
  276. 1814; Kieltraktaten.
  277. 1814; Kaptein Holcks dagbok frå 1814.
  278. 1818-32; Paul Anderssen Frøyens handel med kjøpmann von Tangen.
  279. 1821; Thaulows forslag til formannskapslov.
  280. 1821; Carl Johans Grunnlovsforslag
  281. 1823; Husmannskontrakt.
  282. 1825; Husmannskontrakt.
  283. 1826; Husmannskontrakt frå Hadeland
  284. 1833; Bondeforslag til formannskapslov.
  285. 1837; Formannskapsloven for landdistriktene.
  286. 1840; Husmannskontrakt frå Hadeland
  287. 1842; Lov om Handelen.
  288. 1845; Fattiglov
  289. 1846; Branntaksering av hus.
  290. 1848; Marcus Thrane i Drammens Adresse.
  291. 1850; Arbeiderpetisjon til Kongen.
  292. 1850; Kongens svar på arbeiderpetisjonen.
  293. 1851; Lov om husmannsvesen.
  294. 1851; Stortingets svar på arbeiderpetisjonen.
  295. 1858; J.Nicolaysen: Optegnelser fra Vaarsildefiskeriet i Nordre Bergenhus Amt i 1857 i Norsk Magazin for Lægevidenskaben, Chra. 1857
  296. 1858; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord.
  297. 1859; Reformforeningens forhandlingsprotokoll
  298. 1860; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord.
  299. 1861: Eilert Sundt: Fiskeriets bedrift i På havet.
  300. 1864; Av lovene for Kristiania Arbeidersamfund.
  301. 1864; O.N.Løberg: Norges Fiskerier.
  302. 1866; Lensmannsmelding 1861-65 for Bransø tinglag.
  303. 1868; Jaabæks brev til Sverdrup
  304. 1871; Lensmannsmelding 1866-70 for Askvoll tinglag.
  305. 1872; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken
  306. 1880; Innstilling fra konstitusjonskomiteen. (Om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger).
  307. 1880; Tre forslag og votering i statsrådssaken.
  308. 1880; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken
  309. 1884; Sverdrup møter i Stortinget 2. juli
  310. 1885; Arbeiderkommisjonen
  311. 1887; Det forenede norske Arbeiderpartis landsmøte.
  312. 1891; Det norske Arbeiderpartis program av 1891.
  313. 1891; Venstres program 1891
  314. 1891; Stortingets dagsorden av 23. februar 1891
  315. 1903; Marskommunikeet
  316. 1905; Regjeringen Michelsens tiltredelseserklæring
  317. 1905; Oppløysinga av unionen
  318. 1905
  319. 1905; Syvendejuni-beslutningen
  320. 1905; Karlstadsoverkomsternes undertegnelse
  321. 1905; Om avholdelse av folkeavstemming angående opphevelse av unionen med Sverige
    1. 1905; Michelsens velkomsttale
  322. 1918; Arbeiderpartiets 23.ordinære landsmøte, Oslo 29.3-1.4.1918. (To forslag til vedtak om dyrtidssituasjonen).
  323. 1918; Vedtak på arbeiderrådenes landskonferanse 24.3.1918.
  324. 1920; Aps program 1920.
  325. 1923; Aps manifest etter brotet med Komintern 1923.
  326. 1927; Samlingskongressen 30-31.1.1927. Det prinsippielle program.
  327. 1928; Regjeringen Hornsruds tiltredelseserklæring
  328. 1932; Fattighjelp under krisa
  329. 1933; En norsk treårsplan
  330. 1934; Arbeiderpartiets kriseplan. Forslag for Stortinget fra Det norske Arbeiderparti
  331. 1935; Regjeringen Nygaardsvolds tiltredelseserklæring 1935
  332. 1940; Det tyske ultimatet
  333. 1940; Quislings proklamasjon 9. april
  334. 1940; Provisorisk anordning om norske skip
  335. 1940; Kongens svar
  336. 1940; Regjeringserklæringen av 7. juni
  337. 1940; General Ruges proklamasjon til de militære styrker i juni.
  338. 1940; Brev fra Presidentskapet t
  339. 1940; Terbovens tale 26. september
  340. 1940; Rundskriv fra NS
  341. 1940; Høyesteretts brev til Justisdepartementet
  342. 1940; Endringer i kommuneloven
  343. 1941; De store organisasjoners protest
  344. 1942; Lov om parti og stat
  345. 1942; Ministerpresidentens kunngjøring om den nasjonale regjering
  346. 1942; Quislings kunngjøring til det norske folk
  347. 1942; Ministrenes beslutning om å gå av, samt Høyesteretts uttalelse
  348. 1942; Lov om Norges lærersamband
  349. 1944; Reglement for Grini fangeleir
  350. 1944; Landssvikanordningen
  351. 1945; Aftenposten 15.mai 1945
  352. 1945; Aftenposten 7.juni 1945
  353. 1945; Fullmakten fra Regjeringen til HL
  354. 1945; Provisorisk anordninga av 8. mai om prisregulering og annen regulering av ervervsmessig virksomhet
  355. 1945; Undersøkelseskommisjonen om kongens nei i 1940
  356. 1945; Den første regjeringsdannelse og striden om det gamle Storting
  357. 1945; Fellesprogrammet
  358. 1945; Regjeringen Gerhardsen II og ny strid om det gamle Storting
  359. 1945; Samlingsforhandlingene mellom Det Norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti
  360. 1945; Stortingsvalget 1945. Om borgerlig samarbeid
  361. 1945; Framtidens Norge. Et bidrag til diskusjonen om retningslinjene for gjenoppbyggingen
  362. 1945-46; Landssvikloven
  363. 1945-46; St. prp. nr. 69. Om utnytting av A/S Nordags anlegg. Årdal
  364. 1945-46; Nasjonalregnskapet og nasjonalbudsjettet
  365. 1945-46; Proposisjon om prisregulering
  366. 1945/46; Barnetrygden
  367. 1945-50; Stabiliseringspolitikken 1945-50
  368. 1945-61; Statlig industrireisning
  369. 1946; Proposisjon til lov om bransjeråd
  370. 1946; Quislings forklaring i straffesaken mot ham
  371. 1946; Innstilling fra Statens Jernverkskommisjon
  372. 1946; Grunnlaget for brobyggingspolitikken
  373. 1946-48; Spaniasaken 1946-48
  374. 1947; Innstilling til lov om bransjeråd
  375. 1947; Forhandlinger om lov om bransjeråd
  376. 1947; Vedtak til lov om bransjeråd
  377. 1947; Mellombels lov om prisregulering
  378. 1947; Debatt om lov om prisregulering
  379. 1947; Stortingsmelding om nasjonalbudsjettet
  380. 1947; Innstilling om nasjonalbudsjettet
  381. 1947; Behandling av innstillingen om nasjonalbudsjettet
  382. 1947; Svalbardsaken
  383. 1947; Revurdering av brobyggingspolitikken?
  384. 1947-48; Det Norske Arbeiderpartis forhold til Norges Kommunistiske Parti 1947-48
  385. 1947-55; Norges holdning til Tyskland 1945-55
  386. 1947-65; Sosialiseringsspørsmålet
  387. 1948; Sosialdepartementet. St. meld. nr. 58, Om folketrygden
  388. 1948; Norge og Marshall-planen
  389. 1948; Norske reaksjoner på Bevinplanen
  390. 1948; Norsk reaksjon på kuppet i Tsjekkoslovakia og det russiske trykk mot Norden
  391. 1948; Den skandinaviske forsvarskomité
  392. 1948-49; Meningsytringer innenfor regjeringspartiet om sikkerhetspolitikken
  393. 1948-59; Striden omkring Libertas
  394. 1949; Landsmøtet i DNA 17.-20.februar 1949
  395. 1949; Arbeiderpartiet samles om landsmøtets vedtak
  396. 1949; Stortingsvalget 1949. Om borgerlig samarbeid
  397. 1949; Europarådet
  398. 1949-53; Strid om valgordningen
  399. 1949/51; Norges syn på geografisk utvidelse av Nato
  400. 1950; Grunnsyn og retningslinjer. Protokoll over forhandlingene på det 33. ordinære landsmøte
  401. 1950-57; Forsvarsbudsjett og tjenestetid 1950-1957
  402. 1951; De norske baseerklæringer i 1949 og 1951
  403. 1951; St. meld. nr. 85. Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge
  404. 1951; Stortingsmelding om gjenreisning og boligbygging
  405. 1952; Norge or nordisk samarbeid. Nordisk råd
  406. 1952; Høyres politiske dilemma
  407. 1952-61; Distriktsutbygging
  408. 1953; Stortingsvalget 1953. Om borgerlig samarbeid
  409. 1953; 1. nr. av Orientering
  410. 1953; Landsorganisasjonens produktivitetskonferanse
  411. 1953; 1. nr. av Orientering
  412. 1953-61; Orientering og veien mot dannelsen av Sosialistisk Folkeparti
  413. 1954; Felles borgerlig fraksjonsuttalelse til langtidsprogrammet
  414. 1954; Norges syn på det parlamentariske samarbeid i Nato
  415. 1954; Nordisk økonomisk samarbeid
  416. 1954-64; Utenlandske investeringer i Norge
  417. 1955; Februartiltakene
  418. 1955; Den økonomiske politikk og skiftet Torp-Gerhardsen
  419. 1956-63; Samarbeid i sentrum?
  420. 1957-58; Norge og Natos rådsmøte i desember 1957
  421. 1957-61; Atomvåpen på norsk jord?
  422. 1958-60; Debatten om den økonomiske politikk 1958-60
  423. 1959; Cubasaken i 1959 og den Hønsvaldske parlamentarisme
  424. 1960-61; Norge og U-2 episoden i 1960
  425. 1961-65; Norges syn på atomvåpenenes plass i Norden og i Nato
  426. 1958; Påskeopprøret i 1958
  427. 1959-62; Efta
  428. 1961/62; Norge og EEC 1961/62
  429. 1963; Den første strid - Bakkane-saken
  430. 1963; Overskridelsene ved Koksverket
  431. 1963; Kings Bay-saken
  432. 1963; Arbeiderpartiets moterklæring og regjeringen Lyngs fall
  433. 1963-65; Regjeringsdannelsen i 1963
  434. 1964/65; Et hovedsyn på perioden 1945-65? 
  435. 1964-66; Folketrygden
  436. 1965; Utviklingsfaser i Norges økonomi etter krigen
  437. 1970; Norges forhold til de nordiske og europeiske markedsdannelser
  438. 1971; EEC og fagbevegelsen, Samvirke eller klassekamp?
  439. 1971; Norge og EEC. Innstilling fra Venstres EEC-utvalg
  440. 1971; Kva verknad vil EEC få på livsforma vår? Billege vinar og katolsk majoritet
  441. 1971; EEC-håndboken. Institusjonene
  442. 1971; Fortsatt samarbeide - efter Borten
  443. 1971; Gerhardsen om de harde 30-åra
  444. 1972; Ja til fellesskap i Aftenposten 17. august
  445. 1972; Regjeringen ber om tillit gjennom EF-ja fra folket
  446. 1972; I medgang og motgang. Erindringer 1955-65
  447. 1973; Vaktskifte. Erindringer 1953-65
  448. 1984; Reetableringen av partiet. Freden forberedes, i Opposisjon og posisjon, Høyres historie
  449. 1987; Store oppgaver og store forventninger i Storhetstid, Arbeiderbevegelsens historie
  450. 1994; Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994
  451. 1994; Et solidarisk forsørgelsessystem? Veien mot den skandinaviske trygdemodellen
  1. Aschehoug, T.H: Norges Offentlige Ret. Første afdeling. Statsforfatningen i Norge og Danmark indtil 1814. Chra. 1866
  2. Aschehoug, T.H: Grundene til forskjellen mellem Sveriges og Norges skjæbne i Statsforfatningen i Norge (1866)
  3. Aukrust, O: Hva krigen kostet Norge. Dreyer, Oslo 1945.
  4. Aukrust, O: Etterkrigstidens økonomiske politikk i Norges økonomi etter krigen  i serien Samfunnsøkonomiske studier  nr.12. Odd Aukrust m.fl. red., Oslo 1965.
  5. Bagge, S: Den politiske Ideologi i Kongespeilet, Bergen 1979 (dr.avh.)
  6. Bagge, S: Kirkens jurisdiksjon i kristenrettssaker før 1277 i Histonsk tidsskrift bd. 59, 1980
  7. Bagge, S: Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen i Historisk tidsskrift, band 65 1986
  8. Barca, P: Utviklingen av den norske jordbruksstatitikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo 1958.
  9. Benedictow, O.J: Norge, i Den nordiske Adel i Senmiddelalderen, Rapporter til det nordiske Historikermøde i København 1971, Kbh. 1973
  10. Benedictow, O.J: The great Pestilence in Norway: An Epidemilogical Study i Collegium Medievale, vol 3 1990/1
  11. Benedictow, O.J: The Medieval Demographic System of the Nordic Countries, Oslo 1993
  12. Benum, E: Flytting og fødsler i Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager, bind 5 i Oslo bys historie. Cappelen, Oslo 1994.
  13. Bergh, T. m.fl.: Norge fra u-land til i-land, Gyldendal 1983
  14. Bergh, T: Arbeidsinnsats, skoft og ferie i Storhetstid (1945-1965) bind 5 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden, Oslo 1987.
  15. Bergh, T: Kings Bay-krisen i Storhetstid (1945-1965)  bind 5 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden, Oslo 1987.
  16. Bergh, T: Norsk økonomisk politikk 1945-65 i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  17. Bergh, T: Opprettelsen og utviklingen av bransjerådene. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1973.
  18. Bergh, T: Økonomisk og industrielt demokrati - innflytelse og medansvar i Storhetstid.  5. bind i Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden, Oslo 1987.
  19. Bergh, T: Store oppgaver og store forventinger i Storhetstid, bind 5 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Tiden, Oslo 1987
  20. Bergsgård, A: Frå 17.mai til 9.april, Det Norske Samlaget 1958
  21. Bergsgaard, A: Attersyn i Året 1814. Unionen,Oslo 1945
  22. Bergström, V og Svenning, O: EEC og fagbevegelsen, Pax, Oslo 1971
  23. Bjørnson, Ø (a): På klassekampens grunn (1900-1920), bind 2 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1990
  24. Bjørnson, Ø (b): På klassekampens grunn (1900-1920), bind 2 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1990
  25. Bjørnson, Ø og Haavet E: Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994, Gyldendal, Oslo 1994
  26. Blom, G.A: Formynderstyret. Kap. I i Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning. Del I Kongefellesskapet med Sverige 1319-1350
  27. Blom, G.A: Kong Magnus og den norske riksrådskretsen. Kap. II i Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning. Del I Kongefellesskapet med Sverige 1319-1350
  28. Blom, G.A: Håkon VIs råd og menn. Kap 8. i Norge i union på 1300-tallet.. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319-1380. Del II Det siste gammelnorske kongedømme 1350-1380, Tapir forlag 1992
  29. Blom, G.A: Epilog og vurdering. Kap 9. i Norge i union på 1300-tallet.. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319-1380. Del II Det siste gammelnorske kongedømme 1350-1380, Tapir forlag 1992
  30. Blom, I: En nasjon - to kjønn i Historisk tidsskrift 4/1993
  31. Blom, I: Refleksjoner over Grunntrekk i norsk historie, Historisk tidsskrift 3/1992
  32. Bruun, H: Omstridte spørgsmaal i Nordens histone 1 (1940)
  33. Bugge, A: Anlægget av kjøpstæder i Norge i Historlsk Tidsskrift 5. R. III (1916) 
  34. Bull, E: Folk og kirke (1912)
  35. Bull, E: Borgerkrigene i Norge og Haakon Haakonssons kongstanke i Historisk Tidsskrift 5 R. IV (1920)
  36. Bull, E: Olav den hellige og Norges samling i Historisk Tidsskrift 5.R. Vlll (1930)
  37. Bull, E: Byene i Norge i middelalderen i Nordisk kultur XVIII (1933)
  38. Bull, E (a): Arbeiderklassen blir til (1850-1900) i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 1, Oslo 1985, s.422-428
  39. Bull, E (b): Arbeiderklassen blir til (1850-1900) i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 1, Oslo 1985, s.134-143
  40. Bull, E: Fra bøndenes og husmennenes samfunn til den organiserte kapitalisme i Makt og Motiv, Oslo 1975
  41. Bull, E: Toppfolkenes partnerskap i Norgeshistorien etter 1945. Cappelen 1990. 
  42. Bull, E: Kings Bay i Norgeshistorien etter 1945. Cappelen, Oslo 1990.
  43. Christensen, P: Fiskerihistorie som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 2 mars 1991.
  44. Danielsen, R: Samlingspartiet og unionen  HT Bd. 41 (1961)
  45. Danielsen, R: Norge i Framveksten av de politiske partier i de nordiske land på 1800-tallet, Univ.1964
  46. Danielsen, R: Fra 9. april til 25. september i Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940, bind 2 i Høyres Historie, Cappelen, Oslo 1984
  47. Danielsen, R. m.fl.: Trengselstider 1920-1945 i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  48. Drake, M: Conclusions i Population and Society in Norway 1735-1865, Cambridge 1969
  49. Dyrvik, S: Poteta, dødsrata og demografien, HT band 57, 1978
  50. Dyrvik, S. & Tveite, S: Meir om norsk økonomi under dansk styre, HT band 59 1980
  51. Dyrvik, S: Avgjerdsprosessen og aktørane bak det offentlege fattigstellet i Norge 1720-1760 i Oppdaginga av fattigdomen. Sosial lovgjeving i Norden på 1700-talet., Univ.forlaget. 1982
  52. Dyrvik, S: Historisk demografi, Universitetsforlaget 1983
  53. Dyrvik, S og Moen, B: Demografi som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 20 november 1993.
  54. Dørum, K: Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850? i Historisk Tidsskrift 2/95
  55. Dørum, K: Leilendingsvesenet i Norge i eldre tid, Heimen bd. 32/1995
  56. Daae, L: Uaar og Hungersnød i Norge 1740-3,Videnskabsselskabet i Kristiania. Forhandlinger 1868
  57. Egeberg, M, Olsen, J.P og Sætren, H: Organisasjonssamfunnet og den segmenterte stat i Statsstyre og institusjonsutforming. J. Olsen m.fl. red., Universitetsforlaget 1988.
  58. Eriksen, K.E og Pharo H.O: Norsk sikkerhetspolitikk som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 21 april 1992.
  59. Eriksen, K.E: NATO, Norden og den utro tjener Halvard Lange. Sluttreplikk i Internasjonal Politikk nr. 2 1977.
  60. Eriksen, K.E: Fra alliansefrihet mot alliansepolitikk i fredstid i DNA og NATO. Striden om norsk NATO-medlemskap innen regjeringspartiet 1948-49. Gyldendal, Oslo 1972. 
  61. Feiring, T: Den nye tid i Lat oss rydja og byggja oss grender. Den norske småbrukaren 1913-1988. Samlaget, Oslo 1988.
  62. Feldbæk, O: For Norge, Kjæmpers Fødeland. Norsk krititikk og identitet 1770-1773"i H.T 1/94 (bind 73)
  63. Feldbæk, O: Fredrik 6. og Norge i januar 1814, Historisk Tidsskrift 3/1995 (bind 74).
  64. Fladby, R: Nybrott, nye bruk og plasser i  Eidsvoll bygds historie bd. II. Bygdehistorien 1700-1800, Oslo 1961
  65. Fladby, R: Bøndenes og samfunnets krav i  Eidsvoll bygds historie bd. II. Bygdehistorien 1700-1800, Oslo 1961
  66. Furre, B: Norsk historie 1905-1940, Oslo 1971
  67. Furre, B: Den sosialdemokratiske orden. Gerhardsen-epoken i vekst og von 1952-1961 i Norsk historie 1905-1990. Vårt hundreår. Samlaget, Oslo 1992.
  68. Furre, B: Den politiske orden i Norsk historie 1905-1990. Vårt hundreår. Samlaget, Oslo 1992.
  69. Furre, B: Vegen til kald krig og NATO i Norsk historie 1905-1990. Vårt hundreår. Samlaget, Oslo 1992. 
  70. Grimnes, O.K: Norge under okkupasjonen, Aschehoug 1983
  71. Gurevitsj, A.Ja: Frihet og føydalisme. Fra sovjetisk forskning i norsk middelalderhistorie. Utdrag fra A. Ja. Gurevitsj: "De frie bønder i det føydale Norge".(S. Supphellen, red.). Universitetsforlaget 1977.
  72. Grønlie, T: Bergenserne og byen i Bergen bys historie bind IV. Alma Mater, Bergen 1995.
  73. Grønlie, T: Debatten om statsbedriftene i 40- og 50-årene i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-65. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  74. Grønlie, T: Den industrielle utvikling og direkte statlig industriengasjement 1945-51 i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-65. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  75. Grønlie, T: Den nye by i Bergen bys historie bind IV. Alma Mater, Bergen 1995.
  76. Grønlie, T: Det kommunale hamskifte i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år. Universitetsforlaget, Oslo 1987.
  77. Grønlie, T: Forvaltning og fullmaktslovgivning som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 8/ februar 1993.
  78. Grønlie, T: Industripolitikk som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 4/ februar 1989.
  79. Grønlie, T: Kings Bay-krisen i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  80. Grønlie, T: Produktivitetsarbeidet i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  81. Grønlie, T: Slagenraffineriet - et vendepunkt. Utenlandsk aksjekapital i norsk industrireisning i Essoperspektiv  nr. 2/ 1993. 
  82. Grønlie, T: Utenlandsk kapital i norsk industribygging i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  83. Grønlie, T: Velferdskommunen i Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten. Alma Mater, Bergen 1991.
  84. Grønlie, T: 1945 - Fredsrus og fremtidshåp i Byen sprenger grensene. 1920-1972. 4. bind i Bergen bys historie,  A.B. Fossen og T. Grønlie red., Alma Mater, Bergen 1995.
  85. Hanisch, T.J og Lange, E: Veien til velstand. Industriens utvikling i Norge gjennom 50 år. Universitetsforlaget, Oslo 1986.
  86. Hansen, J.C: Notodden i Administrative grenser og tettstedsvekst. Universitetsforlaget, Bergen 1970.
  87. Heimstad, L: Tru og kjærleik i Livshistorier. Seks bidrag til selvbiografikonkurransen "Skriv ditt liv". Universitetsforlaget, Oslo 1990.
  88. Helle, K: Norsk høymiddelalderforskning i Historisk Tidsskriff 40 (1961)
  89. Helle, K: Norge blir en stat, Bergen-Oslo-Tromsø 1974
  90. Helle, K: Nye og gamle synspunkter på det norske middelaldersamfunnet. Heimen 1977 bd XVII
  91. Helle, K og A. Nedkvitne: Sentrumsdannelser og byutvikling i norsk middelalder i Urbaniseringprosessen i Norden, del 1: Middelaldersteder. Universitetsforlaget, Oslo 1977.
  92. Helle, K. og Nedkvitne, A: Norge. Sentrumsdannelser og byutvikling i norsk middelalder i Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 1 Middelaldersteder, Univ.forlaget 1977
  93. Helle, K: Litt mer om det norske middelaldersamfunnet. Tilsvar til Kåre Lunden i Heimen 2/1979
  94. Helle, K: Bosetning og befolkning i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  95. Helle, K:Jordbruket i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  96. Helle, K:Jord og sosial status i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  97. Helle, K: Ætt, familie og individ i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  98. Helle, K: Drivkrefter i byutviklingen i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  99. Helle, K: Å leve og virke i en by i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  100. Hellevik, O:  Kan Bratteli gjøre som han vil? i DNA - fra folkebevegelse til statsstøtte. Knut Kjeldstadli m.fl. (red.). Pax, Oslo 1973.
  101. Hersoug, B og Leonhardsen, D: Industripolitiske målsettinger i Bygger de landet? Distriktspolitikk og sosialdemokrati 1945-1975. Pax, Oslo 1979.
  102. Hodne, F: Høykonjunkturen 1950-1973 i Norsk økonomi 1900-1990. Tano, Oslo 1992.
  103. Hodne, F: Norges økonomiske historie 1815-1970, Cappelen 1981
  104. Hoffmann, F: Aksjonen i Påskeopprøret 1958. Pax, Oslo 1966.
  105. Holm, E: Danmark-Norges Indre Historie under Enevældet fra 1660 til 1720 Kbh. 1885
  106. Holmsen, A: Pest og prisfall i Heimen  8 (1949-51)
  107. Holmsen, A: Gårdsnavnenes vitnesbyrd i Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. Universitetsforlaget 1977. II
  108. Holmsen, A: Bygd og rike i eldre jernalder i Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. Universitetsforlaget, 1977. 
  109. Holmsen, A: Den gammelnorske samfunnsordningen bryter sammen i Norges historie. Fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660, Oslo-Bergen 1961
  110. Holmsen, A: Nye studier i gammel historie, Universitetsforlaget, Oslo 1976
  111. Holmsen, A: Bondesamfunn og høvdingmakt i Norges historie. Fra de eldste tider til 1660, Universitetsforlaget 1977
  112. Holmsen, A: Det indre landnåm i  Norges historie. Fra de eldste tider til 1660, Universitetsforlaget 1977
  113. Holmsen, A: Jordegods og samfunnsmakt i Norges historie. Fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660, Unversitetsforlaget 1977
  114. Holmsen, A: Gløtt fra norsk gårds- og bondehistorie i Heimen 1980, XVIII
  115. Hovdhaugen, E: Husmannstida, Oslo 1975
  116. Hovdhaugen, E: Ekteskap og kjønnsmoral i norsk historie, Oslo 1976
  117. Hovland, E: Jordbruksproduksjon, kornimport og mattilgang 1723-1855, HT band 57, 1978
  118. Hovland, E: Fattigkommune eller velferdsfellesskap i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  119. Hovland, E: Den kommunale ekspansjon - 1890-1920 i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  120. Hovland, E: Den institusjonelle utvikling 1845-1885 i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  121. Hovland, E: Mellom barken og veden i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  122. Haarstad, K: Perspektiver på hamskiftet, HT band 55, 1976
  123. Haarstad, K: Vekst eller stillstand i dansketiden? Norsk økonomi 1500-1850, Heimen 1981 XVIII
  124. Imsen, S: Arv - annammelse - valg, Universitetsforlaget, Oslo 1972
  125. Imsen, S: Bondemotstand og statsutvikling i Norge ca. 1300 til ca. 1700 i Heimen 2/90
  126. Imsen, S: Norsk bondekommunalisme fra Magnus Lagabøte til kristian Kvart. Del 1 Middelalderen, Tapir forlag 1990
  127. Iversen, T: Fremveksten av det norske leilendingsvesenet i middelalderen - en forklaringsskisse,  Heimen bind 32/1995
  128. Jensen, H: Den økonomiske enhed i Dansk-norsk vekselvirkning det 18. aarhundrede, Kbh. 1936
  129. Johansen, K.E: Ein del sentrale fiskerihistoriske kjelder i perioden ca. 1880-1940 i Heimen 1, 1979 XVIII.
  130. Johnsen, A.O: Fra ættesamfunn til statssamfunn (1948)
  131. Karlsaune, O: Ei hverdagskjerring i Livshistorier. Seks bidrag til selvbiografikonkurransen "Skriv ditt liv". Universitetsforlaget, Oslo 1990.
  132. Keyser, R: Den norske Kirkes historie under Katholicismen II (1858)
  133. Kjeldstadli, K: Standssamfunnets oppløsning, Kontrast  nr. 7, 1978
  134. Koht, H: Bonde mot borgar i nynorsk historie i H.T. 1910 (V.R.1)
  135. Koht, H: Sættargjerda i Tønsberg i Historisk Tidsskrift 5. R. lll (1916)
  136. Koht, H: Norsk middelalder. Utvalgte avhandlnger for historiestudiet (1966)
  137. Koht, H: Artikelen om Noreg i den danske handfestinga fra 1536 i Historisk Tisskrift bd 30 (1934-36)
  138. Koht, H: Klassestriden i norsk historie, kap.1. i Norsk bondereising, Oslo 1926
  139. Koht, H: Norsk historie i lys frå ætte-historia i På leit etter liner i historia (1953)
  140. Koht, H: Inn i einveldet. Noreg i einvaldsstaten, 1960
  141. Kolsrud, O: Kirke og folk i middelalder i Norsk Teologisk Tidsskrift (1913)
  142. Krag, C: Sjørøvere, handelsmenn og kolonisatorer i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  143. Krag, C: Utflytterne i vest i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  144. Krag, C: Vilkår for politisk organisering i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  145. Krag, C: Harald Hårfagres rikssamling i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  146. Krag, C: Rikssamlingen - tilbakeblikk og perspektiv i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  147. Kvam, R: Konklusjon i DNA mot splittelse. Da venstrefløyen ble ekskludert og SF stiftet. Cappelen, Oslo 1973.
  148. Kvam jr, R: DNA mot splittelse. Da venstrefløyen ble ekskludert og SF stiftet, Cappelen, Oslo 1973
  149. Kaartvedt, A: Drømmen om borgerlig samling 1884-1918, bind 1 i Høyres historie, Oslo 1984
  150. La Cour, V: Unionens Grundpræg i Mellem brødre. Dansk-norske Problemer i det 18. Aarhundredes Helstat, Birkerød 1943
  151. Lange, E: Mot hardere tider i Veien til velstand. Industriens utvikling i Norge gjennom 50 år. Universitetsforlaget, Oslo 1986.
  152. Lange, E: Depresjon, diversifisering og ny vekst for industrien i Norge fra u-land til i-land. Vekst og utviklingslinjer 1830-1980. Gyldendal, Oslo 1988.
  153. Lange, E og Hanisch, T.J: Omstilling til rask vekst i Veien til velstand. Industriens utvikling i Norge gjennom 50 år. Universitetsforlaget, Oslo 1986.
  154. Langhelle, S.I: Bruksstrukturproblemet 1945-55. Ein studie av det jordbrukspolitiske synet til Arbeidarparti-regjeringa, Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hovedoppgave i historie, Bergen våren 1975.
  155. Lillehammer, A: Fra jeger til bonde - inntil 800 e.Kr. bind 1 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1994
  156. Ljones, O: Kvinners yrkesdeltaking i Norge i Samfunnsøkonomiske studier  39. Oslo 1979.
  157. Lunden, K: Om årsakene til den norske bondefridomen. Ein økonomisk-historisk forklaringsmåte, Heimen 1971, band 15
  158. Lunden, K: Norge under Sverreætten. 1177-1319. Bind 3 i K.Mykland (red.) Norges Historie, Oslo 1976
  159. Lunden, K: Det norske kongedømet i høgmellomalderen (ca. 1150-1319). Funksjon, makt, legitimitet i Magt, normer og sanktioner, Studier i historisk metode XIII, Oslo 1978
  160. Lunden, K: Hovudsynspunkt på mellomaldersamfunnet i Heimen 1/1979
  161. Lunden, K: Gardar, bruk og menneske i høgmellomalderen i Historisk Tidsskrift band 58 (1979)
  162. Lunden, K: Norsk økonomi under dansk styre, HT band 59 1980
  163. Lunden, K: Før leiglendingssystemet, Heimen bd.32/1995
  164. Lundestad, G: USA, Skandinavisk forsvarsforbund og Halvard Lange: Sluttreplikk i Internasjonal Politikk nr. 3/ 1977
  165. .Lundestad, G: Hovedtendenser i norsk politikk i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965.  T. Bergh m.fl. red., Universitetsforlaget,  1989
  166. Martinsen, K: Helsepolitiske problemer og helsepolitisk tenkning bak sykehusloven av 1969 i Historisk tidsskrift, Universitetsforlaget, Oslo 1987.
  167. Maurseth, P: Gjennom kriser til makt (1920-1935) bind 3 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1987
  168. Maurseth, P: Embetsmannsstat og rettsstat. HT 1981
  169. Mjeldheim, L: Venstre og samlingspolitikken, ein opposisjon, HT band 64, 1985
  170. Mykland, K: Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Fredrik den tredjes død, Univ.forl. 1980
  171. Mykland, K: Et historisk problem i ei bygd i Råbygdelaget i Heimen bd. 13 (1964-66)
  172. Mykland, K: Gjennom nødsår og krig, bind 7 i Norges historie (K.Mykland, red.), J.C.Cappelens Forlag 1977
  173. Mykland, K: Mot selvstendighet i S.Bagge og K.Mykland: Norge i dansketiden 1380-1814, Cappelen 1987
  174. Mykland, K: Kongelig dobbeltspill i Historisk Tidsskrift 4/1995
  175. Myklebost, H: Tettstedsutviklingen i Bosetningsutviklingen i Norge 1950-1975. Universitetsforlaget, Bergen 1978.
  176. Myklebost, H: Bosetningsutviklingen i Norge 1950-1975. Universitetsforlaget, Bergen 1978.
  177. Myklebost, H og Sandal, J: De faktiske pendlerregioner i Kart over pendleromland, Universitetsforlaget, Bergen 1977.
  178. Myrdal, G: Varning før fredsoptimism. Albert Bonniers førlag, Stockholm 1944.
  179. Nagel, A.H: Innledning. Kommunene og velferden i Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten. Alma Mater, Bergen 1991.
  180. Nedkvitne, A: Mens Bønderne seilte og Jægterne for. Nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730, Oslo 1988
  181. Nedkvitne, A:(b) Mens Bønderne seilte og Jægterne for. Nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730, Oslo 1988
  182. Nielsen, Y:Studier over Harald Hårfagres historie i Historisk Tidsskrift 4.R. IV (1907)
  183. Nordby, T: Venstre og samlingspolitikken 1906-1908. En studie i partioppløsning og gjenreisning, Oslo 1983
  184. Nordby, T: Velferdsstaten og den sosialdemokratiske stat - norske myter i historisk lys i Sosiologi i dag 4/ 1990.
  185. Nordby, T: Korporatismen under planstyret i  Korporatisme på norsk. 1920-1990.  Universitetsforlaget, Oslo 1994.
  186. Nordby, T: Statsutviklingen under Arbeiderpartiet i Arbeiderpartiet og planstyret 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1993.
  187. Nordvik, H.W: Krisepolitikken og den teoretiske nyorienteringen av den økonomiske politikken i Norge i 1930-årene, Historisk tidsskrift, band 56, 1977
  188. Ohnstad, Å: Utvandringa frå Aurland i Amerikafeber. Om likskapar og ulikskapar i utvandringsmønsteret i Sogn og Fjordane. Rapport frå Utvandrarseminaret i Vik, 23. og 24.juni 1989.
  189. Olsen, A: Danmark-Norge i det 18. Aarhundrede, Kbh. 1936
  190. Olsen, J.P, Hernes G. og Alstadheim H: Maktutredningen, i Norges offentlige utredninger, NOU 1982:3, Universitetsforlaget, Bergen 1982
  191. Olsen, M: Ættegård og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst (Instituttet for sammenlignende kulturforskning), Oslo 1926
  192. Olstad, F: Arbeiderklassens vekst og fall. Hovedlinjer i 100 års norsk historie, Oslo 1991
  193. Olstad, F: Standssamfunn, klassesamfunn og historisk forskning, HT band 59, 1980
  194. Pharo, H: Bridgebuilding and Reconstruction: Norway faces the Marshall Plan  i NUPI rapport nr. 27/ februar 1976.
  195. Pharo, H: Det nordatlantiske samarbeid - og Norge, 1948-49 i Internasjonal Politikk  nr. 4/ 1976.
  196. Pharo, H: Norge, Norden og europeisk integrasjon som etterkrigshistorisk forskningsfelt i Etterkrigshistorisk Register,  nr. 22/ september 1991.
  197. Pryser, T: Hamskiftet fra en sosiologisk synsvinkel, Heimen bind XVII 1976-1978, s.294-296
  198. Reiersen, E og Thue, E: Elsa og Asbjørn Forsbergs møte med Husbanken i De tusen hjem. Den Norske Stats Husbank 1946-96. Gyldendal, Oslo 1996.
  199. Rian, Ø: Hva og hvem var staten i Norge? i Magtstaten i Norden i 1600-tallet og de sociale konsekvenser. Rapporter til den XIX nordiske historikerkongres, Odense 1984, bind I,
  200. Rokkan, S: Stat, nasjon, klasse, Univ.forl. 1987. Opprinnelig trykt 1967
  201. Rokkan, S: Numerisk demokrati og korporativ pluralisme i Stat, nasjon, klasse. Essays i politisk sosiologi. Universitetsfolaget 1989.
  202. Rokkan, S: Stemmer teller, ressurser avgjør i Stat, nasjon, klasse. Essays i politisk sosiologi. Universitetsforlaget 1989.
  203. Rovde, O:  Distriktspolitikk som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 7/ september 1990.
  204. Rovde, O: Landbrukshistorie som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 1/ februar 1989.
  205. Rovde, O: Frå opposisjon til koalisjonsregjering 1945-65 i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965.  T. Bergh m.fl. red., Universitetsforlaget 1989.
  206. Sandnes, J: Gards- og andre bustadnamn i Norsk stadnamnleksikon, (J.Sandnes og O.Stemshaug, red.), Oslo 1976
  207. Sandnes, J: Frihet og føydalisme, bokmelding i Heimen 1977 bd 17
  208. Sandnes, J. og Salvesen, H: Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjektets norske undersøkelser, Universitetsforlaget 1978
  209. Sandnes, J: Ødegårdsprosjektet og tallet på gårdsbruk i Norge i høgmellomalderen i Historisk Tidsskrift, band 58 (1979)
  210. Sandnes, J: Norsk bondemotstand i hundreåret etter reformasjonen i Heimen 2/89
  211. Sars, E: Historisk Indledning til Grundloven, Chra 1882
  212. Sars, E: Kristian Fredrik, Samtiden 1897
  213. Sars, J.E: Aristokrati og Kongedømme hos de skandinaviske Folk og navnlig hos Nordmændene i Samlede Værker, Første bind, Kra. & Kbh. 1911
  214. Sars, J.E: Udviklingen af en Rigsadel eller Tjenstadel i Danmark og Sverige. - Spor af Tilsvarende Dannelser i Norge i Samlede Værker, Første bind, Kra. og Kbh. 1911
  215. Schreiner, J: Olav den hellige og Norges samling (1929)
  216. Schreiner, J: Hanseatene og Norges nedgang (1935)
  217. Schreiner, J: Tronfølgeloven av 1260 i Historisk Tidsskrift, bind 34 (1946-48)
  218. Schreiner, J: Pest og prisfall (1948)
  219. Schreiner, J: Bemerkninger til professor Sverre Steens anmeldelse i Historisk tidsskrift 34 (1946-48)
  220. Schreiner, J: Den danske avtalen om Norge i 1536 i Historisk Tidsskrift bd 32 (1940-42)
  221. Seip, A.L: Velferdskommunen og velferdstrekanten - et tilbakeblikk i Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten. Alma Mater, Bergen 1991.
  222. Seip, A.L: Folkeforsikring - drømmen som druknet i Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk 1740-1920. Gyldendal 1994. 
  223. Seip, A.L: Et solidarisk forsørgelsessystem? Veien mot den skandinaviske trygdemodellen i Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920-75, Gyldendal, Oslo 1994
  224. Seip, J.A: Sættargjerden i Tunsberg i og kirkens jurisdiksjon (1942)
  225. Seip, J.A: Fra ættesamfunn til statssamfunn i Historisk Tidsskrift b. 35 (1949-51)
  226. Seip, J.A: Utsikt over Norges historie, bind 1, Oslo 1974
  227. Seip, J.A: Fra embedsmannsstat til ettpartistat i Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays. Universitetsforlaget, Bergen 1963.
  228. Sejersted, F: Opptakten til Kings Bay i Opposisjon og posisjon, 1945-1981 bind 3 av Høyres Historie. Cappelen, Oslo 1984.
  229. Sejersted, F: En teori om den økonomiske og teknologiske utviklingen i Norge i det 19. Århundre i Demokratisk kapitalisme, Oslo 1993
  230. Sejersted, F: Demokrati og rettsstat - et perspektiv på 1800-tallets politiske brytninger, HT 1979
  231. Sejersted, F: Det borgerlige samarbeid bygges opp i Opposisjon og posisjon, 1945-1981. 3. bind i Høyres historie, Cappelen, Oslo 1984.
  232. Sejersted, F: Fellesskapsfølelse og konflikt i Opposisjon og posisjon. 1945-1981, bind 3 i Høyres historie, Cappelen, Oslo 1984
  233. Sejersted, F: Hva førte ut av krisen i Historisk introduksjon til økonomien, Oslo 1985
  234. Semmingsen, I: Standssamfunnets opplösning i Ståndssamhällets upplösning i Norden, Åbo 1954
  235. Sjøholt, P (red): Mot et Stor-Trondheim. Gjennomføringen av en ny kommuneinndeling i Trondheims-avsnittet i - og bygda ble by. Strindas historie 1945-1963. Trondheim 1971.
  236. Sjøholt, P (red): - og bygda ble by. Strindas historie 1945-1963. Trondheim 1971.
  237. Sjøholt, P (red): Utviklingen 1946-1964. Strinda i en større sammenheng i Strindas historie 1945-1963. Trondheim 1971.
  238. Skappel, S: Om husmandsvæsnet i Norge. Dets oprindelse og utvikling, Kra. 1922
  239. Skodvin, M: (a) Tryggingspolitikk  og forsvar i Norsk historie 1939-1945, Oslo 1991
  240. Skodvin, M: (b) Tryggingspolitikk  og forsvar i Norsk historie 1939-1945, Oslo 1991
  241. Sogner, S: Hva betydde overgangen til selveie for endringene i den sosiale struktur i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?, Norsk manuskript til: Freeholder and Cottar, Scandinavian Journal of History 1, 1976
  242. Sogner, S: Flytting i Folkevekst og flytting, Univ.forlaget 1979
  243. Sogner, S: En avverget demografisk krise? Studier i norsk historie 1537-ca.1800. Tvillingriket 1660-ca.1800. Norske historikere i utvalg VIII, Univ.forlaget 1984
  244. Solhaug, T: Fiskerbefolkning og befolkningstilvekst i Fisker-Norge 1801-1875 i De norske fiskeriers historie 1815-1880.  Universitetsforlaget 1983.
  245. Sprauten, K: Byråd og bystyring i Byen ved festningen. Fra 1536 til 1814. Bind 2 i Oslo bys historie, Oslo 1992
  246. Sprauten, K: Etatsråder og fattiglemmer i Byen ved festningen. Fra 1536 til 1814. Bind 2 i Oslo bys historie, Oslo 1992
  247. Statistisk sentralbyrå: 1.Innledning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  248. Statistisk sentralbyrå: 3.Befolkning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  249. Statistisk sentralbyrå: 7.Sosiale Forhold i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  250. Statistisk sentralbyrå: 9.Arbeidskraft i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  251. Statistisk sentralbyrå: 10.Lønnsforhold i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  252. Statistisk sentralbyrå: 12.Personlig inntekt og formue i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  253. Statistisk sentralbyrå: 13.Boliger og boforhold i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  254. Statistisk sentralbyrå: 14.Jordbruk, skogbruk og jakt i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  255. Statistisk sentralbyrå: 15.Fiske og fangst i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  256. Statistisk sentralbyrå: 16.Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  257. Statistisk sentralbyrå: 17.Bygge- og anleggsvirksomhet i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  258. Statistisk sentralbyrå: 18.Utenrikshandel i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  259. Statistisk sentralbyrå: 20.Samferdsel og reiseliv i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  260. Statistisk sentralbyrå: 22.Nasjonalregnskap i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  261. Statistisk sentralbyrå: 23.Offentlig forvaltning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  262. Statistisk sentralbyrå: 25.Administrative inndelinger og valg i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  263. Steen, S: Norges samling iTusen års norsk historie (1958)
  264. Steen, S: 1814 - de politiske konturer i 1814, Oslo 1951
  265. Steen, S: Det nye i samfunnsordning og riksstyre i Det norske folks liv og historie, 1930
  266. Steen, S: Pest og prisfall i Historisk tidsskrift 34 (1946-48)
  267. Storm, G: De kongelige byanlæg i Norge i middelalderen i Historisk Tidsskrift 3. R. V. (1899)
  268. Sunde, R: Utvandringa frå Vik i Sogn i Amerikafeber. Om likskapar og ulikskapar i utvandringsmønsteret i Sogn og Fjordane. Rapport frå Utvandrarseminaret i Vik, 23. og 24.juni 1989
  269. Suphellen, S: Suplikken som institusjon i norsk historie. Framvokster og bruk særleg først på 1700-tallet i Historisk Tidsskrift, band 57 (1978)
  270. Suphellen, S: Den historisk-topografiske litteraturen i Noreg i siste halvparten av 1700-talet, regionalisme eller nasjonalisme i Heimen bd XVIII (1979)
  271. Svalestuen, A: Om statistisk grunnmateriale til utvandringshistorien i Heimen, 1970 XV. 
  272. Sveaas Andersen P: Bondesamfunnet og bosetningsutviklingen før 1130 i Samlingen av Norge og kristningen av landet 800-1130, Universitetsforlaget 1977
  273. Taranger, A: Harald Hårfagres tilegnelse af odelen i Historisk Tidsskrift 4.R. IV (1907)
  274. Thue, L: Elforsyning og kraftutbygging som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 5/ mai 1992.
  275. Thue, L: 1945-47: En industrivennlig kraftpolitikk i Statens kraft 1890-1947. Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Cappelen, Oslo 1994.
  276. Try, H: Nye holdninger - kjernen i hamskiftet, Heimen bind XVII 1977, s.293-294 
  277. Tveite, S: Overbefolkning, befolkningspress og vandring i Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen på 70-årsdagen 29.mars 1980, Oslo 1980.
  278. Tveite, S: Handel og sjølvberging i Jord og gjerning. Trekk ved norsk landbruk i 150 år, Kristiansand 1959
  279. Tveite, S: Den nye jordbruksteknologien - slåmaskina i Det som svarte seg best. Studier i økonomisk historie og politikk. Ad notam, Oslo 1990. 
  280. Wee, H van der: The Silver Fifties and the Golden Sixties i Prosperity and upheaval.The world economy 1945-1980. Viking, Harmondsworth 1986.
  281. Worm-Muller, J.S: Christian Fredrik i Christian Fredriks Dagbok fra 1814, Oslo 1954
  282. Yttri, G: Pris- og rasjonaliseringslova. Ordskiftet i og ikring DNA-regjeringa 1952-1953. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 1993.
  283. Østerud, Ø: Nytt perspektiv på det store hamskifte, HT band 54, 1975
  284. Ådland, E: Kva verknad vil EEC få på livsforma vår? i Vil Norge overleve i EEC? O. Eikestøl (red.), Cultura, Oslo 1971
  1. Sysselsatte etter næring 1962-1991
  2. Sysselsatte i staten etter virksomhet 1962-1991
  3. Sysselsatte i kommunene etter virksomhet 1962-1991
  4. Sysselsetting indeksert 1962-91
  5. Graden av sysselsetting blant menn og kvinner 1972-1991
  6. Del av arbeidsstyrken som er arbeidssøkende 1972-1991
  7. Arbeidsløse 1948-1991
  8. Døde under 1 år pr. 1000 levendefødte 1876-1990
  9. Privathusholdninger etter antall personer 1920-90
  10. Sysselsatte i primærnæringer 1962-1991
  11. Sysselsatte i oljevirksomhet 1962-1991
  12. Sysselsatte i industri, bergverskdrift og el.forsyning 1962-1991
  13. Sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhet, oljeboring 1962-1991
  14. Sysselsatte i varehandel, hotell og restaurantdrift 1962-1991
  15. Sysselsatte i samferdsel 1962-1991
  16. Sysselsatte i finansiell og forretningsmssig tjenesteyting 1962-1991
  17. Sysselsatte i tjenesteyting ellers 1962-1991
  18. Sysselsatte i offentlig forvaltning 1962-1991
  19. Sysselsatte etter virksomhet 1962-1991
  20. Folkemengde i Norge 1801-1990
  21. Prosent av folkemengden i tettbygde strøk 1801-1990 
  22. Folkemengden prosentvis fordelt på enkelte fylker
  23. Utenlandskfødt folkemengde etter fødeland 1900-90
  24. Timefortjeneste for industriarbeidere 1940-92
  25. Nettoformue 1948-91
  26. Gjennomsnittlig arbeidsinntekt 1967-91
  27. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industribedrifter tilsuttet NHO 1940-92
  28. Driftenheter i jordbruket 1929-1989
  29. Jordbrukere 1939-1989
  30. Tall på hester 1900-92
  31. Arbeidsinnsats på driftsenhetene i jordbruket 1928/29-1989/90
  32. Arbeidsinnsats etter type på driftsenhetene i jordbruket 1928/29-1989/90
  33. Produktivitet i jordbruket. Korn og erter. 1900-91
  34. Mjølkeytelse pr ku. 1939-1989
  35. Driftsenheter etter jordbruksareal i drift 1939-1989
  36. Forbruk av kraftfôr 1952-1991
  37. Forbruk av handelsgjødsel 1929-1992
  38. Maskiner i jordbruket 1939-89
  39. Firehjuls traktorer 1949-89
  40. Innbyggere pr. lege 1860-1985
  41. Innbyggere pr. tannlege 1860-1985
  42. Høyere utdanning 1957-92
  43. Fullført examen artium/fullført treårig allmenfaglig studieretning 1946-92
  44. Høyere utdanning fordelt på menn og kvinner 1971-92
  45. Personer 16 år og over, etter høyeste f ullførte utdanning. 1950-90
  46. Bosatte pr. rom 1920-90
  47. Andel husholdninger med ulike typer utstyr
  48. Fullførte boliger 1946-92
  49. Bruksareal for fullførte boliger 1946-92 
  50. Gjennomsnittlig bruksareal for fullførte boliger 1946-92
  51. Fullførte leiligheter etter type. 1946-92
  52. Prosent elever med nynorsk 1938-91
  53. Åpnede konkurser 1920-93
  54. Kvinnelønn i prosent av mannslønn i industribedrifter tilknyttet NHO. 1940-92
  55. Forbruksutg. pr hush. pr år
  56. Produksjon av råolje 1971-93
  57. Volumindeks for innførselen av varer utenom skip og oljeplattformer. 1900-93 
  58. Volumindeks for utenrikshandelen 1900-93
  59. Engrosprisindeks 1891-1992
  60. Registerte sivilfly 1946-92
  61. Selskapsreiser med charterfly 1968-92
  62. Registrerte tv-lisenser 1960-93
  63. BNP 1960-91
  64. Offentlig konsum som del av BNP 1865-1990
  65. Telefontilknytninger pr. 100 innb. 1945/46-91
  66. Fiskere totalt 1928-90
  67. Fiskefartøy 1928-90
  68. Dekte fiskefartøy 1928-90
  69. Utbytte av sjøfiske 1908-90
  70. Slaktet mengde ved oppdrettsanlegg 1971-90
  71. Skip i opplag 1920-90
  72. Stønadstilfeller pr 1000 innb. 1866-90
  73. Økonomisk støtte pr tilfelle 1880-1990
  74. Skipstonnasjen 1910-90
  75. Sosiale utgifter i prosent av BNP. 1948-90
  76. Persontransport 1946-92
  77. Personbiler 1920-92
  78. Transport 1946-92
  79. Prisindeks for jordbruket 1930-91
  80. Utlån 1850-1940. Forretningsbanker
  81. Utlån 1845-1993. Forretningsbanker
  82. Aktiva 1840-1990. Sparebanker
  83. Gjennomsnittlig utlånsrente og prisstigning 1953-93
  84. Aksjeemisjonar 1914-1967
  85. Aksjekursindeks 1921-1939
  86. Arbeidsløse fagorganiserte 1914-40
  87. Befolkningens fordeling på grisgrendte strøk, byer og tettsteder 1875-1920
  88. Brevpost 1850-1939
  89. Brukene etter størrelsen på jordbruksarealet 1949-69
  90. Bruttonasjonalprodukt og privat konsum pr. innb. 1865-1920
  91. BNP og privat konsum pr. innb. 1914-39
  92. Byggebransjen 1900-1950
  93. Dampskipsflåten i 1914 fordelt etter hjemsted
  94. Den norske handelsflåten 1815-78
  95. Den norske handelsflåten 1880-1920
  96. Eksport av fisk 1815-80
  97. Eksport av saltsild 1815-80
  98. Eksport av trelast 1836-75
  99. Eksporten av trevarer 1870-1920
  100. Folkemengda 1520-1801
  101. Folkemengda i tettbygde og spredtbygde strøk 1845-70
  102. Gjennomsnittleg timelønn i verkstadindustrien 1910-1939
  103. Hermetikkindustrien 1900-39
  104. Hovudpersonar med fattigstønad 1900-1950
  105. Industrisysselsettingen 1920-82
  106. Indeks for jordbruket 1920-1945
  107. Innførsle 1870
  108. Innførsle 1910
  109. Innførsle 1910-20
  110. Innførsle av bomullsprodukt 1829-1875
  111. Innførsle av petroleumsprodukt 1875-1939
  112. Innførsle av steinkol m.m. 1829-1929
  113. Innteningskrisa i jordbruket 1920-45
  114. Jernbanetrafikk 1855-1920
  115. Kjemisk industri 1900-1939
  116. Kommunanes lånegjeld 1875-1939
  117. Kraftforsyning 1922-1966
  118. Kvalfangst 1905-1967
  119. P.A.Frøyens handel med von Tangen 1818-32
  120. Prisindeks 1891-1939
  121. Registrerte fiskefarkostar 1906-1950
  122. Skipsfartskapitalen i Arendal 1874
  123. Statens utgifter 1855-1939
  124. Storleik og samansetjing av hushald i 1801
  125. Sysselsetting i handelsflåten 1835-1936
  126. Tapte arbeidsdagar 1922-1966
  127. Tapte arbeidsdagar 1924/1931
  128. Telefonapparat 1900-1951
  129. Utførsle 1870
  130. Utførsle 1910
  131. Utførsle 1910-20
  132. Utvandringen fra Norge 1861-1930
  133. Verdien av norsk eksport 1805
  134. Yrkesbefolkningen fordelt på sektorer
  135. Yrkesbefolkningen fordelt på næring 1865-1980
  136. Årlege fødsels- og dødsratar i Noreg 1735-1850
  137. Årleg prosentvis vekst i BNP 1930-74
  1. 1665: Gardbrukarar i Rendalen
  2. 1723: Gardbrukarar og husmenn i Rendalen
  3. 1762: Gardbrukarar og husmenn i Rendalen
  4. 1801: Gardbrukarar og husmenn i Rendalen
  5. Amtsinndelinga 1760
  6. Anslått mjølkemengde pr. ku pr. år i 1875
  7. Bispedømmene i Norge i middelalderen
  8. Bondesjølveige 1661
  9. Bondesjølveige 1801
  10. Deltakelse i vårsildfisket 1868 i sørområdet
  11. Deltakelse i vårsildfisket 1868 i nordområdet
  12. De viktigste fiskefelta rundt 1914
  13. Folkeavstemningen om EF i 1972
  14. Forekomsten av prestisjegjenstander
  15. Gardbrukarar og husmenn i 1801
  16. Gardsekspansjon fra og med eldre jernalder til og med høgmiddelalderen
  17. Giske-godset
  18. Gårdsbosetningen i Vang
  19. Handelsveger til og fra Bergen tidlig på 1300-talet
  20. Isdekket 18 000 f.Kr.
  21. Isdekket 8 500 f.Kr.
  22. Isdekket 6 700 f.Kr.
  23. Kaupang-området
  24. Kommunesammenslåing i Surnadals-området 1960 og 1965
  25. Kongsgårder på Sørvestlandet
  26. Lokaliseringen av gammel og ny industri omkring 1860 på Sagene
  27. Magnus' og Sverres støtteområder
  28. Medlemsland i EEC og EFTA 1973
  29. Medlemsland i NATO
  30. Nettoflytting mellom landsdeler 1951-61
  31. Norden i første halvdel av 1300-tallet
  32. Norden i første halvdel av 1300-tallet
  33. Norges jernbaner 1863
  34. Norgesveldet 1265
  35. Norske folkegrupper
  36. Ottars reise
  37. Plantegning fra Ullandhaug
  38. Plan over Bergen fra omkring 1280
  39. Plan over Oslo omkring 1300
  40. Riksgrenser og hovedlandskap mot slutten av høgmiddelalderen
  41. Salteri i Sunnfjord 1860
  42. Seilingsledene over Atlanterhavet
  43. Skisse av europeisk landsby
  44. Steder i Norge omtalt som byer i middelalderen
  45. Stortingsvalgene i 1945, 1965 og 1981 - med største parti i kommunen
  46. Stortingsvalget 1885
  47. Stortingsvalget 1912
  48. Sosial struktur og bustadtilhøve i Kristiansand omkring 1800
  49. Spredning av økser ca. 4000 f.Kr.
  50. Sverres bevegelser 1177-79
  51. Sysleinndelingen i Norge omkring 1300
  52. Topografisk kart over Norge
  53. Utsnitt av kart frå Gerhard Schønings noregssoge frå 1771
  54. Vegetasjonskart over Norge
  55. Vikingenes aktivitet på 800-tallet
  56. Vikingenes seilingsled
  57. Vikingskipfunnene rundt Oslofjorden
  58. Ødelegging i Sør-Trøndelag i senmiddelalderen
  59. Åkerarealet på Lurekalven