Teksten fins i original på perg. i DAM 2, 20 - NRA. Her trvkt etter NgI, 2.R.Inr.95.
    Brevet er muligens svar på den henvendelsen riksrådet lovte å rette til kongen (jfr. nr. 109 pkt. 7), men det kan også være svar på en henvendelse fra det motet som ble holdt sommeren 1439 i anledning Hallvard Gråtopps opprør. Jfr. NgL 2. R. I nr. 93; G. Storm: HT 3. R. II s. 120 og llamre: Norsk historie s. 114f.

    Wij Erik med Gudz nathe Norghes, Danmarks, Suerighes, Wendes oc Godes koning oc hertugh [j] Pomern kungøre oc kennes med thette wort opne breff for alle the, som nw ære oc kommende wurdhe, at effter thet at wort e[lske]lighe radh oc godhe men aff Norghe, biscope, prelate, riddere oc swene oc gantze mene menhet oc almughe haue oss til screuit oc ladit oss vndersta there begere, at the wilde haue een drotzste ther j rikit for thet mene wort oc rikesins beste oc bestand sculd, oc haue for thy lacht oss thre j waal aff wort radh oc godhe men j Norghe, swasom er Oleff Haqu[on]sson, Erland Endridsson oc Sigwordh Jonsson, at wij een aff them wilde sette them til drotzste, oc oss thet hoychlike raat oc ydhm[ygelig]e bethet. Nw aff thy at wij gerne see mene rikesins oc mene rikesins jnbyggere beste oc bestand, som wi; plichtigh[e ære], tha ære wij ther gerne effter folghende, huilkit wij nw, Gudh til loff oc hedher, oc for alles there kerlichet, radh oc ydhmy[ghe] bøn oc bestadelsse sculd, swa oc for wort elschelighe radhs ok godhe mens aff Norge radh oc vnderwisning, som [nw nærmer] oss wore, swasom er Mattes Jeyepsson, Kolbiørn Gerst, Symon Biørnsson laghman j Oslo, oc Niels Aslasson laghman pa Hedhemarken, haue thet nw swa til ladit oc sette them nw een aff the thre, swasom er Sigwordh Jonsson, til at ware wor oc rikesins fulmechtich drotzste ouer alt Norghe j alle the stiicke oc macht, som een drotzste bør at haue. Jtem haue wij [nw tiltroet] oc befalet forde Sigwordh Jonsson wor drotzste oc giffue hanom full macht at take reknscap aff wore fogh[edher], the som wort j wære haue, likerwis som wij thet selffue giordhe, oc at han scal vtkreffue oc schicke oss redhelighe wor rente oc rettichet aff Norghe, huar wij then helst haue eller til falle kan, oc scal gøre oss [til ffullesthæ] godh rethe oc reknscap fore, huat han ther aff vpbær pa wore wegne, swa at thet [reknscap ær oss till g] agn oc nutte. Wore thet oc swa, at wij dødthe oc aff ginge før æn forde Sigwordh Jonsson wor drotzste, oc han thet [æm] bite hafdhe, tha scal han holde oc gøre thette forne wor ffadherbrodhersson hertugh Bugeslaff aff Pomern j alle made likerwiis, som han oss gøre wilde j wort leuende liff. Thy bidhie wij ether alle oc byudhe oc huer serdeles, erkebiscop, biscope, prelate, clerkerie, riddere oc swene, cøpstethe men oc gantze mene almughe, som byggie oc bo j Norghe, atj ware forde Sigwordh Jonsson hørughe oc lydhughe oc følgafftighe j alle the stiicke, som ether bør at wære wor oc rikins drotzste, helst for thy at han hauer nw sworet oc giort oss her sin edh, at han wil oc scal holde oc lade alle Norghes jnbyggere with lagh oc ret oc engen vforrette eller vforrette lade j nokre made vtan hielpe, at huer nyder lagh oc ret, huar han til sagdher wordher j wor frawærilsse, oc wor oc kronene ret at styrcke oc ey fornedhre j nokre made oc thette breff at holde, som fore screuit star, som han wil antsware for Gudh oc bekiendh [wære] for oss oc wort radh ok mene rikens jnbyggere j Norghe. Datum in castro nostro Wiisborgh terre nostre Gotlandie anno Domini mcdxxxnono, feria quinta proxima ante festum natiuitatis beate Marie virginis, nostro sub secreto. [Gitt på vårt slott Visborg i vårt land Gotland i det Herrens år 1439, fredag før den salige jomfru Marias fødsel, under vårt sekret.]