Forkortelser

Det er diskutabelt om vi ved forkortelser bør gjengi ordet forkortet, eller løse opp forkortelsen slik at ordet skrives fullt ut.  Løsningen kan avhenge av om vi skriver for en forsker som forutsettes å ha kunnskap til å forstå forkortelsen, eller for en amatør som ikke kan forutsettes å ha slik kunnskap.  For å unngå misforståelser om hva som står i dokumentet og hva som er tillagt av avskriveren bør vi markere de bokstaver som vi føyer til.

Forkortelser kan i dokumentene være markert på ulike måter:  Ved kolon, spesielle forkortelsestegn eller –sløyfer, eller ved at den eller de siste bokstavene er hevet en halv linje og eventuelt understreket.

Forkortelser er i avskriftene (fasiten) gjengitt delvis med punktum, delvis ved at forkortelsen er skrevet fullt ut.  Når forkortelsen blir oppløst settes de ekstra bokstavene i hakeparentes for å vise at de er tilføyet av avskriveren.

	daler		skilling		ibidem
	riksdaler		lispund		gammel
	speciedaler		pund		afgangen
	ort		spann		salig
	mark (ort)		marklag		anno
				'	h(e)rra, fu(n)ne
					th(et), m(ed)

Kongelig Mayestets